Prøver igjen å plassere, min Blogg på kartet. Bor i Vestfossen, men St. Laurentius, er en del av Drammen, og der er jeg født, og oppvokst. To kvartaler fra menigheten, og var pasient som barn. På St. Josef. der nonnene, gjorde inntrykk på en gutt på 5 år.
Spróbuj ponownie na miejsce, mojego bloga na mapie. Mieszka w Vestfossen, ale św Laurentius, jest częścią Drammen, a gdzie Ja jestem urodzili się i wychowali. Dwa bloki z kościoła, a pacjent był jako dziecko. Na św. , gdzie siostry zakonne, wykonane wrażenie na chłopca do 5 lat.
Jeg har plassert min blogg i Drammen på norske bloggkart!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
"...men St. Laurentius, er en del av Drammen, og der er jeg født, og oppvokst."
Du nevnte et annet sted at du kalte den gamle trekirken for "hytten". Da må jeg glise litt i skjegget, fordi jeg kalte den for "stabburet", og så på dKK som en sær, ikke-kristen sekt. :-)
Men nå, 20 år senere, så gjør jeg som deg, og kommer ganske regelmessig for å ta del i den fantastiske tilbedelsen av Kristus som man finner der.
Jeg kaller den Katolske Kirken for "skatten som var gjemt i åkeren", godt skjult for den øvrige kristenheten. Det har nemlig vært en lang vei for meg å komme dit...
Jeg er forøvrig like gammel som deg, og har funnet ut at man lærer hele livet. ;-)
Takk for kommentar Sanctus!
Artig å oppleve, noen betraktninger, fra deg. Drammenser, som meg skjønner jeg. "Stabburet" var jo en god betegnelse. Den hadde egenart. å også ut som en tømmerkoie.
Så på dem som kristne, men så tatt fra en annen verden. Konfimert i Braegernes kirke. Hele kvartalet, rund "stabbureet", var jo "katolsk". Lekte i gatene der, fremmed var det. Nonnene var hyggelige, men myndige på 60-70 tallet.
Liker "lignelsen" din om "skatten som var gjemt i åkeren". Slik kan jeg se det også. For en var så nær, men livet har blitt en stor sirkel, og en er tilbake. Til utgangspunktet. For meg har DKK og menigheten. Tilført mye, og setter pris på den tilbedelse, som er i liturgien.
Er nytt, som du ser av Bloggen, men det er noe av spenningen. Så føler seg som et "barn" lære, om mye er kjent. Har ikke hvert helt "hedning" i 30 år.
Man lærer hele livet, og jeg stopper ikke å overraske meg over det. På godt og ondt, men alt er til det beste for oss. I det har jeg funnet en ekte ro.
Pussig vi er på samme alder, og Drammensere.....våre veier har sikkert krysset hverandre på 46 år. Og nå søker vi til samme sted. Godt.
Ha en videre fin dag.
Credo/Loke Borgersen
Av en eller annen uforklarlig grunn har Drammen dukket opp flere ganger i mitt liv. Først og fremst fordi jeg bodde der i første halvdel av 1980-tallet og vel så det (jeg er tydeligvis noe eldre enn både rootsman og Credo..). Hadde en jobb innenfor Indremisjonen. Det var såpass intenst at det ble døden for mitt forhold til både pietismen og den lutherske lære.
Den katolske kirken i Drammen kjørte jeg forbi rett som det var på den tiden, og ganske riktig: Den lignet et stabbur! Jeg hadde aldri noen som helst kontakt med menigheten den gangen, men jeg ser ikke bort fra at jeg tar en søndagstur til den nåværende St. Laurentius en gang!
Kult å lese så presise beskrivelse av et lite lokalmiljø!
Hilsen
Inventus
"Stabburet" eller "hytta" er nå flytt, og står på Åssiden kirkegård. Er til nytte der. Så kulturskatten er tatt vare på. Anbefaler også http://drammen.katolsk.no/ for å lese mer om menighetens historie. Da er det tre "Drammensere", i "samme alder", som konverterer/konvertert. Facinerende, og til stor oppmuntring. Er rart og være en "minoritet" i sitt eget land. Som kirke og i kirken, der flertallet, kommer fra andre land. Lærerikt og nyttig,det i seg selv. Får meg til å tenke at vi alle sammen er "innvitert til å sitte ved Herrens bord". Jeg føler meg ikke fremmed, men hjemme. Er betagende å se strømmen av menensker under messen, for å delta i Eukrastien. Symbols vakkert.
Legg inn en kommentar