mandag 17. august 2009

21 grams - Abba - E'li

Har med meg to filmer hjem i dag fra biblioteket. Begge har jeg sett før, og begge er to sterke filmer. Filmen "21 grams" er bl.a. med med Sean Pen, som ble "Beste skuespiller-Venezia Filmfestival", for sin rolletolkning her i 2008.

Filmen; "tre menneskeskjebner som veves sammen på grunn av en tragisk hendelse; Paul, en matematiker som trenger en hjertetransplantasjon , Christina, en tobarnsmor med fortid som stoffmisbruker og Jack, en tidligere forbryter som nå er religiøst aktiv".

*Hvor mange liv lever vi?
*Hvor mange ganger dør vi?
*De sier at vi alle mister 21 gram, nøyaktig i dødsøyeblikket. Alle.
*Og hvor mye rommer 21 gram?
*Hvor mye er tapt?
*Når taper vi 21 gram?
*Hvor mye er det?
*Hvor mye får vi?
*21 gram.
*Vekten av fem småmynter.("nickels"/cent)
*Vekten av en kolibri.
*En sjokoladeplate.
*Hvor mye veier 21 gram?

Temaer, eller dette blir ikke, nei aldri teoretisk emner. For en får se, hvordan enkelte hendelser kan gripe inn i livet. Forandre, utfordre, slite og dra. Utfordringen, er ikke å komme uforandret ut av hendelser i livet, men at men beholder sin sjel intakt. Om man har kommet nærmere eller lengre bort fra Gud? Hendelser forandrer oss, og i denne filmen får vi se hvordan tre mennesker takler en hendelse, som har berørt de alle. Livet utfordrer, alle, også de som tror.

Det er mye smerte, det er vondt å se, og jeg merker at selve redselen tar overhånd under filmen. "Hvordan ville jeg takle dette?" "Ville jeg klandre Gud?" Det er en film for nyttig ettertanke og meditasjon. Om sin ege tro, styrke av tro, og hengivenhet, og total tillit til Gud.
Det offer som ble utgytt for oss, med piskeslag, spott, spytt, smerte og ufattelig lidelse. Naglet til et trekors. Henge, lide under sin egen kroppsvekt. Nagler som sliter og river i sener, hud og nerver.

Hvordan, gjøre nytte av dette offer, som troende? Slik Jack i filmen er et eksempel på. En som har kommet til tro, etter mange år som kriminell. Han har allerede en fortid, med masse skyld og smerte, som han har fått tilgivelse for. Så griper livet inn, igjen.......og berører livet selv med;

*Skyld
*Tilgivelse
*Forsoning

Som ekstramateriale til DVD,en, får vi se hvordan regissøren; Alejandro Gonález Iñárritu. Har tenkt rundt filmen, og hans særegenhet som regissør. Han starter første filmdag, med å samle alle medarbeidere og skuespillere, i en sirkel. Alle har en rød rose, der alle kaster rosebladene opp mot himmelen. Det samme skjer på filmsettets siste dag, ny sirkel, men hvite roser-for fred.....blader blir kastet opp mot himmelen. Igjen til ordene, unisont; ....."Abba E'li"......




Da er overgangen til neste film, enkel. "The Pasion of The Christ". Der er det smerte lidd for oss.
"21 gram" beskriver noe av de smerter, prøvelser, lidelser vi møter i livet. Tap, sorg, svik,.....det er det da, å finne svar?!
Hvordan benytter en seg av forsoningen til Kristus, få det til å passe inn i våre liv. Eller tilpasse våre liv til Kristus-si "ja!". Nettopp, benytte seg av de utstrakte, gjennomborede hender, som sier; "Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile".

søndag 16. august 2009

Spurvene


Før jeg gikk til Messe idag. Kastet jeg et blikk ut av balkongdøra, og mot mine små venner, spurvene. Da jeg har litt mat for småfuglene der (om det ikke er vinter ennå). De er til stort selskap, med sine kvitter, tilstedeværelse og iver.
Der er meissebollene jeg hadde kjøpt for snart 1 mnd siden. Bollene har vært flittig besøkt, av ivrige nebb. Ja, mange av fuglene er ivrige sankere, og jeg tenker på Herrens ord; "Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de?"

Ordene er så sanne, så enkle og så vakre. Hvilken omsorg, Gud har for oss.
Mine innkjøpte meiseboller, har nå vart en måned. De vil sikkert vare en måned til!? Hvor lite det kostet meg, å kjøpe. Det å henge de opp?
Hvor lite koster det da Gud, å sørge for oss. For vi er små, i forhold til Gud. Slik at jeg føler meg som en liten spurv( og jeg er ikke liten, rent fysisk), som søker. Jeg har fått drikke, så jeg ikke tørster mer;"Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv." Jeg har spist, og sulter ikke mer; "Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste". Ennå Herren også sier, før sine ord om "fuglene under himmelen";Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?

En messe er over, det er dessverre 2 uker siden sist, jeg er mett. Vet jeg er elsket, for Gud,s offer er tegn på det, og det blir dekket på for meg uke etter uke, til nattverd/kommunion. I Eukaristien, får man det rette perspektiv i og på sitt liv. Vi behøver ikke bekymre oss, det er så lett å være som spurven, sanke og streve. Gud vil bare vi skal ha tiltro til ham. Tørre å leve av og med Gud,s ord. Dett er ikke tomme, menneskeskapte filosofier, eller ord. Dette er l i v e t. Vet jeg kan bli ennå bedre, til å ha en total tillit til Gud, vår Fader. En Fader som elsker oss.

Tilbake til min balkong. Spurvene, vil være et selskap for meg, og en stadig påminnelse. At når jeg, et utilstrekkelig menneske, kan være en kilde, for mat for spurven. Hvor mye mer har ikke nettopp Gud omsorg for deg, og meg?


Share
|





torsdag 13. august 2009

Inntrykk


I hverdagen, og i dagens mediaverden. Er det lite av bilder som gjør inntrykk. Vi har sett det meste, hørt det meste, og det moderne menneske. Må virke kynisk, når en sammenligner med tidligere generasjoner?!

For meg er det et bilde/motiv, tatt fra forskjellige steder, verden over. Er f.eks. når nye prester skal tas i ed. Symbolikken er så fin, så sterk.

Dette gjør inntrykk på meg, at det er mennesker som er villig til å underkaste seg Gud, i livslangt kall. Noe å tenke på, når vi nettopp befinner oss i "Prestens år".
En takk til alle prester, som tjener oss, dere utgjør en forskjell i verden.

onsdag 12. august 2009

mandag 10. august 2009

Minnedag-St. Laurentius


I dag minnes vi vår patron og helgen, St. Laurentius. Selv feiringen, som menighet, er etter Messe, søndag 23. august.

Selv kjente jeg ikke til så mange helgner, før jeg startet på min konvertering. Har blitt veldig facinert av denne diakonen. Som hadde sitt hovedvirke i Roma. Dødsåret er 258, under Pave sixtus II og sin banemann, keiser Valerian. Historien blir til legender, og er vanskelig å kun finne fakta, med så stort sprang i tid, men vi kan lese;

"Legenden forteller at St. Laurentius kom fra Toledo i Spania og var erkediakon og skattmester hos pave Sixtus II i Roma da en forfølgelse brøt ut under keiser Valerian i år 258. Da pave Sixtus den 6. august ble ført av sted av soldatene, brøt Laurentius ut i gråt fordi han måtte leve og vennen fikk dra til paradis. Men paven beroliget ham og sa at han ville følge etter om tre dager, og befalte ham å utbetale Kirkens skatter til de fattige. Keiseren ville ha Kirkens skatt, men Laurentius ba om tre dager for å samle Kirkens skatter De brukte han til å dele ut Kirkens verdier til de fattige, samlet sammen tusener av spedalske, blinde og syke, fattige, enker og foreldreløse og gamle. Han sa til keiseren: "Se her er Kirkens skatt!" Da ble keiseren så rasende at han bestemte at denne frekke diakonen skulle lide en langsom og smertefull død. Han fikk Laurentius arrestert, lagt på en rist og langsomt stekt over svak varme. Leende sa han til keiseren: "Nå, din stakkar, er den ene siden stekt. Vend på steken!" Og glad for å ha blitt funnet verdig til den evige glede, takket han Gud, ba for Romas omvendelse og døde. Den helliges død styrket de kristne i troen". Tatt fra www.katolsk.no

Da håper jeg vi kan ha med oss, dette eksempelet videre for dagen i dag, og at vi alltid kan minnes, det unike eksemplet St. Laurentius, var og er for oss.
Menighetsrådet har ihvertfall greid å finne feiringen, i St. Laurentius, rette og uredde ånd. Da festen, blir en grillfest. Håper å se mange til en minnerik fest.

Share
|





tirsdag 4. august 2009

Myter


Vi har med oss en del myter, "sannheter" vi tar med oss, som en selvfølge. Jeg har dem, du har dem. Slik er det bare, enkle forklaringer på vanskelige spørsmål. Her fant jeg en lenke til en side som samler fakta, for å avkrefte myter. Myter avskaffet, med fakte......,men mytene har en egen evne til å overleve sannheten da.

Myter om middelalderen.

Myte: I middelalderen brant man millioner av hekser. Enhver selvstendig tenkende kvinne sto i fare for å havne på bålet.

Virkelighet: Så langt vi vet, brant man faktisk ikke en eneste heks i Norge i middelalderen. Heksebrenning er et fenomen som først setter inn for alvor med renessansen. Ja, nettopp da opplysning og rasjonell tenkning får sitt gjennombrudd.

Dette med at millioner av mennesker ble brent som hekser i middelalderen er en seiglivet myte. Faktisk har det i løpet av hele Europas historie blitt henrettet maksimalt 45,000 hekser. Og det var først etter at middelalderen var over at forfølgelsene tok til for alvor.

Ikke slik å forstå at vi ikke har norske heksesaker fra middelalderen. Rune Hagen ved Universitetet i Tromsø er Norges ledende hekseekspert. Han forteller at en godt kjent heksesak her til lands, rettssaken mot Ragnhild Tregagås, fant sted i årsskiftet 1324/25. Tregagås ble funnet skyldig i heksekunst og grove forbrytelser som "kjærlighetsmagi" (med påfølgende impotens?)

Men hun ble ikke brent. Derimot måtte hun gå til undervisning hos presten. Hun måtte også dra på pilegrimsferd til hellige steder. Og før du tenker at hun ble dømt til å dra på ferie, må du tenke på at hun måtte bekoste turen selv.

Likevel kunne det gått langt verre. For på 1600-tallet ville nok den stakkars damen ha havnet på bålet.

Kilde; www.forskning.no

Share
|





søndag 2. august 2009

Sennepsfrø

Når en sitter, med sin Blogg. Dette, av mange, nye medium(et).....ja ja...vi er nå forfengelige. Alt er så nytt, innovativt, grensesprengende.
Stopp, sier jeg til meg selv, og alt det nye, som ikke er så nytt. Er forfengelige, at vi bare vil ha våre bilder på nett, ikke være anonym, en av mange".

Min intensjon; er å bruke det til kun en hensikt alene, fremme forståelsen for Guds rike, på jorden og den katolske, apostoliske tro. Som konvertitt. For vitner er vi alle kalt som, .....ikke min vilje, men din"....

Blogg, er en oppslagstavle, digital, ja....men mennesker har alltid, til alle tider. Delt sine tanker, muntlig, skriftlig, ord og i toner.

Utviklingen får oss til å miste noe av kontakten med fortiden, for, vi har en tendens til å sole oss i glansen, over, fremgang og utvikling.
Mennesket blir stolt, takker ikke Gud, trenger ikke Gud, verdsetter ikke Gud, priser ikke Gud. Dette er verdenshistorien, i ett nøtteskall.
Mennesket forandrer seg ikke, ikke dets falne natur. Nye generasjoner, blir alltid, møtt med satans fristelser, om ære og berømmelse, rikdom og suksess. I ny "innpakning", men formålet er alltid det samme. Det er å få sønn og datter av Adam og Eva, lengst mulig, bort fra Gud. Ut av hagen, ut i verden, og ennå lengre ut.

Gud,- vil bare ha oss tilbake, han måtte jage Adam og Eva ut, så de; "ikke rekker ut hånden og eter av livets tre.1.Mos.3:22
Da ville vi/de blitt satt i en tilstand, der vi var udødelige, og evig syndige-Tilhørende Satans-rike, ikke trone, men slave. Evig ulykkelig.

Gud ville gi evig liv, i en syndfri tilstand-lykkens tilstand. P.ga. fallet måtte det, først komme ett sonoffer. Før da og, til da, var livets tre uoppnåelig for Adam og Eva,s barn/slekt.

Så Gud ønsker det samme, ja. Bare Satan og hans engler, forvrenger budskapet, og forderver sannheten. Mennesket er først rikt, når det møter Gud.

Sann rikdom, kan bare vokse, der Gud berører ett liv, og ordet rikdom. Ikke la deg forveksle, blande og bruk feil målestokk nå. For dette er ikke en saldo på konto, formue på en ligningsattest.
Om akkurat det kan jeg skrive om ved en senere anledning.

Selv, takker jeg. En selverkjennelse som har kostet, å komme til.
Som har pågått over år, og ennå former Gud meg...."det naturlige menneske(r)". Takk for den fattigdom jeg, selv, lever i, for at jeg er så avhengig av en barmhjertig Gud.
Slik er jeg åndelig rik. Uten Gud er jeg intet. Hadde jeg hvert materielt rik, og fremgangsrik, så hadde jeg ikke vært den jeg er idag. Min nakke hadde ikke hvert lett å bøye, mine knær ikke så villige til å knele.

Dette har Gud sett, han vil bare mitt eget beste. At jeg er velsignet ja, en fortid ja, en framtid ja. Har kun nåtiden, dagen i dag og forholde meg til. Lengter til søndag og messe, håper om påsken 2010 og mitt "Rituale for opptagelse av konvertitt". Til da kan jeg kun leve og tjene i dag.

Verdslig eller materielt har jeg ikke oppnådd mye i livet. Min bruk, eller mangel av talenter vil jeg stå ansvarlig overfor kun en, og det er Gud. Han som nettopp ga meg disse talenter. Min samtid, vil ikke huske meg, prise meg, ....det er det samme. For det er ikke min samtid, og dets mennesker, som gir meg den krone jeg kan bære, som sønn av Gud. Prisende og hvilende hos den Allmektige Gud.

Jeg forstår mer og bedre fattigdomsløftene i de forskjellige ordner, det er v i k t i g. Det har noe å si, for din egen sjels velferd, for veksten av Gud,s rike og fremme.

Begrepet Gud,s rike. Har og bringer håp til mennekset. Ordet, i seg selv, gjør ofte at det også har blitt overført til et fysisk avgrenset konkret rike.
I Matteus, leser vi ;Matt.12;28....."da er jo Guds rike kommet til dere." Jesus, driver ut onde ånder, og konkluderer, med at ved å gjøre det. Har han, dvs. Guds rike kommet til oss. Guds rike er altså, Jesus, sønn av den almektige fader. Født av en uplettet kvinne. Den nye Adam, og den nye Eva. De syndefrie, som ikke bringer synd inn i verden, men bryter all synd, og retter opp feilen fra Eden,s hage.

Ett nytt rike, slik det var ment som, for mennesket. Ett rike der Satan, ikke hadde makt, men der de hellige regjerte, forkynte og der sakramentene er "juvelene" i riket. Der alt i livet omfatter oss, vår velferd. En stadig tilgivelse, gitt gjennom bot, anger og bekjennelse. Det sønderknuste kan gå med fornyet håp. Om og om igjen. Det er virkelig ett rike på jorden i dag. Som står i skarp kontrast, til "det naturlige-det uten ånd".

Gud,s rike er også, mer enn den åndelige dimensjon. Materialisert i f.eks. Peters plassen, Peters kirken osv, slik også sammenlignet med ett fysisk rike; "Ja, jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike." Matt. 19:24
Det er en port, dør, for å komme inn. Det er dåpen, før dåpen tro, men det fysiske. det vi gjør for å være innbyggere av hans rike, kirke. Er å bli døpt.

Allerede i Markus, ble spørsmålet selv stilt og besvart av Kristus;
Mark.4;30-32..."Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke? 31 Det er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden, 32 men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får så store grener at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det."

Når jeg kan sitte hjemme, sist søndag, høre messen (EWTN-Our Lady of the Angels Chapel,USA), på radio. Der konturene av noe større gis.....
Merker, at en bli dratt inn i sfæren, som ikke er av denne verden- Glimter storheten, av riket. Der jeg med ett blir en del av noe større, der liturgien....åpenbarer noe større en ukentlig rutine, en rutine som gjør at jeg har kommet til følgende forståelse;

"Som troende, katolikk, tilhører jeg, Guds rike, fellesskap på jorden....det er større enn det vi kan måle i antall medlemmer, og antall kirkebygg. Kraften i Eukaristien, er noe større, en det vi kun oppfatter, som "brød" og "Vin". I dette ligger det krefter til frelse, og kun det. Ordet, ble kjød, tok bolig i blant oss. Som vi minnes og fornyes, hver gang vi tar del i kommunionen. Fornyes dett i oss. Guds rike, i oss. Du er en, jeg er en byggestein i Guds rike. Grener, har vi også blitt sammenlignet med......"vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får så store grener at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det."Matt.4:32"
Er nå ikke alt dette "fattigmanns trøst", jo mulig det, sikkert rett, men Gud har lovet oss sin fred, sin trøst. Kanskje den er fattigmannens, som skuer nettopp Gud,s rike. Ett håndfast "Soria Moria". I det fjerne, men daglig nær....

Share