søndag 26. juli 2009

Johannes Paul II 1920 - 2005-Til minne


Har tidligere nevnt, mine erfaringer og minner. Knyttet til Johannes Paul II. Det hadde hvert ønskelig, om noen kunne dele erfaringer, hendelser. Fra JPII,liv og virke. Spesielt, om det er noen som har dette knyttet til Pavebesøket, i Norge. Som nå er 20 år siden. Del, på kommentarplass eller send en e.post. Så kan jeg dele dette med flere

.......for meg er JPII. Paven, som fikk meg, til å finne håp og tro, etter sin død.....ved sitt levende eksempel, i kjærlighet og tilgivelse.

De beste

Døden kan flamme som kornmo;
klarere ser vi enn før
hvert liv i dens hvite smerte:
det er de beste som dør.

De sterke, de rene av hjertet
som ville og våget mest;
rolige tok de avskjed,
en etter en gikk de vest.

De levende styrer verden,
en flokk blir alltid igjen,
de uunnværlige flinke,
livets nestbeste menn.

De beste blir myrdet i fengslet,
sopt vekk av kuler og sjø.
De beste blir aldri vår fremtid.
De beste har nok med å dø.

Slik hedrer vi dem, med avmakt
med all den tomhet vi vet,
men da har vi sveket de beste,
forrådt dem med bitterhet.

De vil ikke sørges til døde,
men leve i mot og tro.
Bare i dristige hjerter
strømmer de falnes blod.

Er ikke hver som har kjent dem
mer rik enn de døde var -
for menn har hatt dem som venner
og barn har hatt dem til far.

De øket det livet de gikk fra.
De spøker i nye menn.
På deres grav skal skrives:
De beste blir alltid igjen.

- Nordahl Grieg

Requiescat in pace. Amen.

torsdag 23. juli 2009

Dans -Synd, eller bare skam?

Kirken(e), ingen nevnt og ingen glemt. Har sett forskjellig på dans gjennom tidene. Ofte, stemplet som synd! (Elvis, å ja) var også synd(ig), en gang......

Takket være Irland og Irene. Har vi fått den typiske irske dansen. Stiv, "ufølsom" overkropp, med hender stramt ned. For både herrer og damer. Er kun føttene, som beveger, seg, og hopper/spretter. Slik blir så mye rytme, fokusert på ankel, fot og tær. Ansikt, nærmest uttrykksløst. Allikevel er det en slik energi, livsutfoldelse, at det blir betagende magisk (synd?). I senere to årtier, kjent som "Riverdance". Hvorfor denne dansen?

Jo, "moralens voktere" så inn i små duggete vinduer, på puber og festlokaler. Det de så var kun, menn og kvinner, med en stram mine.....hoppe forsiktig opp å ned. Synd var det ikke, for det var ikke dans. Slik fikk vi, å kan nå nyte det ekstraordinære, det er å se ekte Irsk dans. Denne video er fra og med det kristne bandet "Ceili Rain"-(US) og deres to dansere.

onsdag 22. juli 2009

"Forhenget er revnet"


Er glad for Paulus. Hans ord, hans selverkjennelse. En konvertitt (som meg), og for meg inspirasjon..... en trøst.

Det om nettopp det å være svak, så en ikke skal bli hovmodig, over for Gud og mennesker. for der ligger den lille snublestein, som fører til de store fall. Hos de troende, til alle tider. (ref. Kong David)

6. Av oss skal dere lære å «ikke gå ut over det som står skrevet», så ingen skal blåse seg opp og holde med den ene framfor den andre. 7 Hvem har satt deg høyere enn andre? Hva annet har du enn det du har fått? Og har du fått noe, hvorfor skryter du som om det ikke var en gave? 8 Men dere er allerede så mette! Dere er alt blitt så rike! Dere er blitt konger, men uten oss! Ja, var dere bare blitt konger, så kunne også vi hersket sammen med dere! 9 Men for meg ser det ut som om Gud har satt oss apostler aller nederst. Vi er som dødsdømte, stilt fram som et skuespill for verden, både for engler og for mennesker. 10 Vi er dårer for Kristi skyld, dere er kloke i Kristus. Vi er svake, dere er sterke. Dere får ære, vi får skam.
1 kor 4:6-10

Som en tidligere forfølger, fylt av hat og forakt. En jøde, som hadde gjort det "gode", ut fra sitt syn. Ja nærmest rettferdig, for å forsvare den Mosaiske tro(?) Forfølge og jakte de hellige, til den sikkre død. En iver som ikke hadde grenser, verken bokstavelige, eller i overført betydning.
Så som en forfølger, visste han, hvor lett det var å bli selvrettferdig, i å (ha gjort) gjøre det rette.

7 For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, har jeg fått en torn i kroppen, en Satans engel som skal slå meg – for at jeg ikke skal bli hovmodig. 8 Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte bli tatt fra meg, 9 men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» -
Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. 10 Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, forfølgelser og vanskeligheter. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
2.Kor. 12:7-10

Mine betraktninger er nå rundt korsfestelsen, til vår Herre Jesus Kristus. Selve dødstidspunktet og de tre timene før. Følgende skjer.....

.....Forhenget i tempelet revnet etter midten, 46 og Jesus ropte med høy røst: « Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» Da han hadde sagt det, utåndet han.
Lukas 23:45-46

51 Da revnet forhenget i tempelet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv, og klippene slo sprekker. Matteus 27:51

38 Og forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst.
Mark. 15:38

Har studert og grunnet over. For meg en gammel "gåte/mysterium.

Hva er det med dette forhenget?

Bildene og de ytre element fenomenene, i skriften;.....

....Jorden skalv, og klippene slo sprekker( Matt.27:51).

44. Da falt det et mørke over hele landet helt til den niende time, 45.for solen ble formørket (Lukas 23:44-45)

Dette har jeg ikke noe annet svar på at det i tre timer, ble ett (sorgens) mørke. For hvor Gud,Faderen. Måtte se på, og gjennomføre. Det Abraham, slapp, ved å ofre Isak. Stopp forkynt ved en engels røst.

Nå var det ingen engel, ingen befrielse. Kun en sikker utvei, død.
Som fram til da, ikke hadde hvert noen utvei for mennesket. Det hadde vært, kun en ende, slutten, ved graven. I den forestående død, ligger den endelige seier.

Vi vet at Gud kan føle sinn, anger, glede og sorg (fra skriften). Slik er dette Gud,s sanne egenskaper. Under skapelsen, ser Gud, "at det var godt", som må være glede. Han reddet Noah, og hans ætt, da han så mennesket,s voksende ugjerninger, og angret.

6. Da angret Herren at han hadde skapt menneskene på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte. 1 Mos. 6:6

Trodde før, det kun var sorg og sinne, fra Gud, men.... Er mer enn ytre, bekreftelser og manifestasjoner på at selve skaperverket lider. Skriften er jo full på henvisninger på elementene, som reagerer. Jordskjelv, flom, splittelsen av Rødehavet, vann fra klippen, brennende tornebusken, stjernen på himmelen. Så alle tegn i elementene, som skal være tegn, for de som tror. På Herrens annet komme, og endetiden. Vi, skal bare ikke være redde. Føle ro, i stormen, der Herren, vil, roe stormene rundt oss. Fatt kun tro, og i tro mot.

Siden Maria og Johannes, hun ved sin sønns og han ved sin Mesters kors, også under disse tre mørke timer. Var de ikke redde, sorgfulle og knust ja, men ikke redde. For de forstod.

Nok om elementene, jeg velger å se på det som "Gud,s skaperverk, sørger/reagerer. Så, hvorfor denne henvisning til det (dramatiske) revnede forheng i tempelet. I tre av de fire evangeliene?

Jeg var av den oppfattelse, og hadde den forståelse, at det var en gammel testamentlige Gud. Som nettopp, i sinne, sorg, fortvilelse, revnet sitt eget forheng. Slik sorg blir så billedlig fremstilt, som en mann som river sin skjorte/kjortel, i sorg og fortvilelse. Som Bibelen,s Josef, og den revnede og blodige kjortel, som ble levert til en knust og sørgende far. Der Josef var forespeilet død, kastet i en brønn. Kristus, borte, men også, vender tilbake fra dødsriket, levende.

Her er det er Kristus som selv revner forhenget, det som stenger mennesket fra Gud. Nå kan mennesket, spise av livets tre. Nå kan de dø, men ikke forbli en en evig tilstand av død og evig synd. Kun liv og kunnskap. Forhenget var til en beskyttelse (treet, Gud, evig liv, i en tilstand av u-forsonet synd 1.Mosebok 3:22). Da mennesket ikke kunne tåle Gud,s nærvær pga synd. Herren erstatter det beskyttende, utelukkende forhenget, bekrefter at heretter kan.....intet;

6.Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far ut en ved meg. Joh. 14:6

9.Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite. Joh.10:9

Det er ikke noe som skiller oss fra Gud lengre - Loven snakker mot oss, men Jesus snakker for oss, og loven har ingen makt over oss, i Kristus.

Vi er ikke lenger adskilt fra Gud, for en vei og ett håp er åpnet, i og med Kristus, den sanne ene tro.
Vi frelses ikke av, og med dyre blod, men ved det hellige lam, Jesus Kristus, den lytefrie og dyrebare blod. Dette, endelig offer, gitt for alle. Dyrekjøpt er vi alle, Gud selv betalte løsepengene.

Abraham tok med seg Isak ned fra fjellet. Gud fikk sin sønn, opp til seg fra "fjellet" (Golgata).


19. Så har vi da, søsken, frimodighet ved Jesu blod til å gå inn i helligdommen, 20.dit han har innviet en ny og levende vei for oss gjennom forhenget, som er hans kropp. 21. Og siden vi har en så stor prest over Guds hus, 22. så la oss komme fram med oppriktig hjerte og full visshet i troen, med hjertet renset for vond samvittighet og kroppen badet i rent vann. Hebr. 10:19-22

Avslutter med den beste forklarelse om dette, jeg så mange år grunnet på. Det (svaret) sto i Bibelen selv;

Les med meg;

1.Også den første pakten hadde sine forskrifter om gudstjeneste, og den hadde sin jordiske helligdom. 2 Det var reist et telt, og i det forreste rommet, som kalles Det hellige, var lysestaken og bordet og skuebrødene. 3 Bak det innerste forhenget var det et annet rom som kalles Det aller helligste. 4 Det hadde et røkelsesalter av gull og paktkisten som var kledd med gull over det hele. I kisten var en gullkrukke med manna, Arons stav som fikk friske skudd, og pakttavlene. 5 Over kisten var herlighetens kjeruber; de skygget over soningsstedet. Dette kan vi ikke gå nærmere inn på nå. 6 Slik var alt dette ordnet. I det forreste rommet går prestene stadig inn når de skal utføre tjenesten. 7 Men i det andre går øverstepresten inn alene og bare én gang om året, og aldri uten blod som han bærer fram for seg selv og for alle synder folket har gjort uten å vite det. 8 Dermed viser Den hellige ånd at veien inn i helligdommen ikke er blitt åpenbart så lenge det forreste rommet ennå står. 9 Dette er et bilde på den tiden som nå er. De bærer fram gaver og offer som ikke kan gjøre den som dyrker Gud, fullkommen når det gjelder samvittigheten. 10 Akkurat som reglene om mat og drikke og om alle slags renselser er dette bare ytre forskrifter. De skulle gjelde fram til tiden da den rette ordningen ble innført. Kristi tjeneste som øversteprest for oss 11 Men Kristus er kommet som øversteprest for alt det gode vi nå har. Han har gått igjennom det teltet som er større og mer fullkomment, og som ikke er laget av menneskehånd, det vil si: som ikke tilhører denne skapte verden. 12 Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og kjøpte oss fri for evig. 13 Blodet av bukker og okser og asken av en kvige gjør hellig og ren i det ytre når det blir stenket på dem som er blitt urene. 14 Hvor mye mer skal ikke da Kristi blod rense samvittigheten vår fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. For Kristus har i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et feilfritt offer for Gud.
Hebr 9:1-14Den nye pakt

tirsdag 21. juli 2009

CCTN - Cebu Catholic Television Network

Det er så mye nyttig på internett. Også for å styrke sin tro, og få en inspirert hverdag. Noen gullkorn er der, og til mine brødre og søstre fra Filippinene, anbfaler jeg -"live"- CCTN- Cebu Catholic Television Network. Hørte nettopp på ;"Looking true the eye,s of love" og "My faithful lady". Sendingen er en blanding av Tagalog og Engelsk.

CCTN-Live


Share
|





mandag 20. juli 2009

"Den magre Kristus"

Noe av det første jeg "lærte" som søkende konvertitt, var at; "du trenger ikke noe spesielt for å være en katolikk. Ditt hjem, må f.eks. ikke se slik og slik ut".

Allikevel, er det nesten en naturlig utvikling og tiltrekning, at man ønsker å omgås, skape et miljø. Der troen kommer til uttrykk i tanker , ord og gjerninger.

Så langt, har jeg hengt opp en "hustavle", ikke noe "katolsk" med det,; "Jeg og mitt hus vil tjene Herren".

Krusifikset, siden mine barneår, har det hvert noe tiltrekkende med, en dragning.

Er vokst opp som vaktmestersønn, i ett kristelig forsamlingslokale, i Drammen. Der hang det bla. ett krusifiks av lyst tre. Korset og Kristus var i tre. Selv naglene, var utskjært, og av tre.

Som gutt, tok jeg det ofte ned, det var ca. 25 cm høyt. Kunne se på det, holde det, undres over Kristus, som hang der.

Som guttunge, forstod jeg at en person ved navn Jesus, hadde dødd, på ett kors, og at han hadde gjort det for oss alle. Samt at han var (uskyldig) dømt skyldig i å utgi seg for Jødenes konge. Bokstavene, i skiltet over Hans hode, syntes jeg var en seier.

I N R I, uansett feil til romere og Pontius Pilatus, så ga de nå sann tittel, til Jødenes konge. Såpass forstod jeg, da.....

Forstår jeg så mye mer nå? Vel......har aldri før hatt ett krusifiks før i mitt hjem, men ville jeg det. For egen påminnelse, og for bøye meg i takknemlighet foran, og be mitt "Fader vår", daglig.

En konverterende mann, ja jeg går ut og leter, og; "skal/vil finne ett krusifiks, som tiltaler ham, og kan være til pryd for min vegg.

Tenkte; "disse krusifiksene jeg (nå) ser,.... Jesus ser jo så pjuskete, fattigslig og ja nærmest ynkelig ut på disse katolske kors. Ikke en mann, en konge, en sønn av en arbeidskar og en tømrer."...

Slik gikk det lenge, til en søster fra den Ortodokse kirke, nettopp, besøkte St. Laurentius tidlig i sommer. hun solgte så mangt, det fleste lagd av hennes medsøstre i/fra klosteret.

Der, kom jeg til forståelse, kunnskap og opplyst. Som (om) Jesus sier til meg;....

"Hva, forventer du av meg Loke?, Jeg døde for deg. Jeg ble pisket, hånet, spyttet på. Hadde ikke sovet natten før, knuget i frykt og pinsler. Som ikke ett menneske kan forstå. Jeg var helt alene i bønn, mine tre nærmeste venner og disipler. Sovnet fra meg. Jeg ble forrådt av, en av mine nærmeste tolv, som kvelden før, hadde deltatt, bryt brødet og nytt vinen med meg.

Nå, var Judas "30 sølvpenger rikere", og jeg nærmere min død og bøddel.

Det var varm, støvete, måtte bære mitt eget kors. Det var ikke høvlet, pusset, lakket og tilpasset. For at det skulle være behagelig å bære for meg. Nei,- jeg ble hånet, tilropet og igjen spyttet på.

Min krone, flettet av lange sylspisse torner, lagde en konstant strøm av blod og svette, ned i mine øyne. Tappet meg for krefter, sammen med de åpne sår jeg hadde på ryggen.

På Golgata, ble jeg kastet i bakken, i sand og støv. Mine hender naglet til ett tre. Sener, og nerver, knust.

Føtter, ble lagt over hverandre. En ny, endelig nagle trengte inn, invalidiserte mine føtter, for evig.

Loke, du har jo, forstuet din fot, husker du , hvor vondt det gjorde, gjør du?.

Slik ble alle profetier oppfylt. Jeg ble løftet opp for alle, slik at jeg kunne, dra alle til meg. Min egenvekt dro, slet og ga ikke mine sår, tid til å gro.

Ennå ønsker du, Loke, at jeg var fysisk tyngre(!), kraftig og mandig?! Ikke ønske det, da hadde tyngden blitt større. Hadde nemlig, mer å bære enn mitt legeme alene. Alle verdens synder, tynget meg da.

En pinsel som ville veddevare, til jeg kunne ende alt. For å oppfylle all rettferdighet, med mine ord; "...det er fullbragt".

Beklager Loke, at jeg ikke kunne gjøre dette til en estetisk opplevelse for deg, og at mine krusifiks, viser meg slik det var".

Om ordene, i etterkant, fyller setninger. Kom dette til meg. Som i ett åndelig lynnedslag.

Slik henger nå mitt anskaffet krusifiks, fra en Ortodoks søster, til en evig påminnelse, for meg, i mitt hjem.

Det er ikke Jesus Kristus, som skal tilpasse seg meg (og mitt bilde/oppfattning), men jeg etter min Herre og mester.

Det er heller ikke noe estetisk i mine synder, .......

Ordene, ble gitt i en hvisken, de glemmer jeg aldri......


søndag 19. juli 2009

"Farløs ferd"

I "bønn(en) før messe", står det noen trøstende ord; "Velsign alle som er her og alle som ikke er her. La dem merke ditt nærvær i sitt liv". Når en sitter hjemme, fraværende fra messe en søndag, er det godt at menigheten, tenker og ber for en.

Når en så sitter hjemme, (hvorfor, vet bare Gud) men lengter så inderlig etter messen.
Har lest messetekstene for i dag, og liturgien, men det er en mager trøst.

Starter en ny uke, "svakere" føler jeg, går mer på usikker grunn. Om jeg holder min "stav", og kjenner min katekisme. Frykter og ærer Gud. Vet jeg at en skulle hvert der. De hellige, er nettopp å finne i Guds hus, til messe.

"Den hellige kommunion ved Kristi Legeme og Blod gjør nattverdsgjesten sterkere til ett med Herren, forlater mindre alvorlige synder og beskytter mot alvorlige. Siden kjærlighetens bånd mellom nattverdsgjesten og Kristus styrkes, styrker mottagelsen av dette sakrament enheten i Kirken, Kristi mystiske legeme". (KKK 1416)

Er ærefrykt og lengsel etter og for Gud, som gjør at jeg setter ned disse ord. For denne Blogg, skal nettopp ta opp indre tanker og indre erfaringer, som konvertitt. Slik leser (og jeg) kan bedre forstå.

Om en, og ens familie er katolikk(er), "alltid" hvert det, om så i flere generasjoner. Eller som meg, en (fremmed) konvertitt, som går alle skrittene for første gang? Slik er jeg takknemlig, om det føles rart å være "fremmed" i sitt eget land og nærmiljø.
Det er det unike og styrken, til Den Katolske Kirke. Mangfoldet! En er "fremmed", men endelig hjemme. Dette grunner jeg mye på...

Nå er jeg i en tilstand som en sønn, som er sendt ut av sin far, uten hans veiledning og velsignelse.

Jeg vet at uansett,mine bønner, faste, studie av skriften gjennom uken. Er det noe jeg ikke kan gjøre, det er å få de velsignelser, påkalt over meg som presten gjør i Gud faderen, Sønnen og Den Hellige Ånds navn. Kan bare anstrenge meg, åpne meg og komme ennå nærmere barmhjertighetens mor, og forstå den nådige Maria bedre. ...."be for oss syndere nå, og i vår dødstime".

Neste søndag vet jeg at jeg vil kunne delta på messen, igjen. Se, og knele i Jesu Kristi nærvær.

Ha en videre velsignet Søndag.

Share|





torsdag 16. juli 2009

Farger


I siste innlegg "Lidelse-Hva er hensikten" skriver jeg; "For deg, en troen,s forsvarer, vil det bli som lys som skinner gjennom en prisme. Det blir til myriader av lys varianter, og alt til Gud,s ære og Hans trone. Slik opplyser de hellige og troende, Hans trone. Sammen med Gud,s egen glans, er det, sann frukt av tro. "Ære være Gud i det høyeste, og Hans velbehag".

Erfaring fra gruppeterapi resulterte i dette bilde. Hadde begrenset med farger, i begrenset antall minutter, og etter våre ca. 15 min. kom dette bilde frem.
Lys, gjør godt. En prisme, gjør at vi kan nyte farger i all sin rikdom. Bildene før dette var ikke fult så lyse. Et bilde, ett skritt på den veie, som jeg går. Det var mange mørke farger og bilder, før en kom frem til dette (første), lyse bilde

onsdag 15. juli 2009

Lidelse-Hva er hensikten?


Er ingen sjømann, men såpass vet jeg. Setter du ut i båt, må du før eller siden. Forvente vind. Du kan stå ved skipsrekka, og forbanne vinden, eller lære og takle den. Hvis ikke vil du få konstante dårlige dager, på sjøen. Alle har ikke båt, men vi har alle, livets gave. I det møter vi, lidelse, som sjømannen møter vinden.

Negativt, positivt, nord og sør, øst og vest. Fattig og rik, syk, frisk, høy og lav. Det er alltid motsetninger i alle ting.

Hva er det motsatte av lidelse? Glede? Fornøyd? Tilfreds? Fred? Salig, er den tilstand jeg liker å se motsetningen, til lidelse. Salig, kan vi bære lidelser. Er vel det meste som passer, så lenge det ikke gjør "vondt". Eller?

"Verden har aldri hvert verre enn nå" er ofte ett utsagn, vi møter. I debatten, og i ytringer.

Jeg parerer og sier, det har aldri før hvert så mange muligheter som nå (til å oppfylle misjonsbefalingen). Vi blir bare så godt informert, om alle hendelser. Fra hele verden.
Mennesket har ikke forandret seg så mye. Bare flere varianter av synd, og veier inn i fortapelse og fordømmelse.
Bibelen, er fortsatt Bibelen. Kirken er fortsatt der, etter 2000 år. det samme budskapet, den samme løsningen på alle problemer. Erkjennelse av synd og omvendelse . En kontinuerlig prosess, et hjul, som blir en livsstil. Valget er, ellers, i ytterste konsekvens, leve i synd og omkomme.

Dette ble nesten "svovel prediken". Skal dra det ned, forklare. Jeg er bare en legmann, men;...

Slik jeg ser det, slik jeg har erfart det. Det er en løsning på lidelse,- ikke unngå den. Kun bære den, og skjønne hva lidelse er, og hvilken hjelp den kan være for deg. Hvordan kan jeg si dette, kun gjennom egne tunge erfaringer. For ett år siden, var jeg ett helt annet "sted", og kunne ikke skrevet disse ord..... for nå har"Han la(gt) i min munn en ny sang" (Salmene 40:4)

For det første jeg har lidd. Det har hvert så mørkt, tung, dystert. Skremmende, og at man går på grensene til galskap.

Slik kan lidelse, trekke deg ned, i det ekstreme. Er du på vei til å drukne, roper du om hjelp, ser etter noe å flyte på. Går du under, drukner du.

Jeg har hvert under, holdt pusten. Følte det alt-omsluttende mørke, langt der nede. For en ser ikke noe, alt er svart.

Hvor lenge kan en være under, i det mørke. Det er så individuelt, men har da hvert oppe til "overflaten" kjent lyset. Følt glede, før en blir tom for krefter, og det er lidelse på lidelse.

Når trenger en hjelp mest?.....jo når en innser, og skjønner, at dette greier jeg ikke alene lenger. Ditt liv står på spill og din evige sjel så.

"Hjelp meg". Hvem skal hjelpe deg. Resepter på "lykkepiller"? Ja, jo den kan døyve, og gi gode dager. Pillen(r) legger bare ett lokk på problemet(ene).

Selv-medisinering, fint ord. "Self made man", noe å være stolt av, er ikke det. Ikke i dette tilfellet. Der en, velger å finne døyvende kombinasjoner av alkohol/piller, for mye søvn. Unngå "bøygen", som Per Gynt. Døyvende ja, problemet er der i morgen. Lidelsen bare større. Du er ennå lengre fra "land" og "trygg grunn".

Er så mange skriftsteder som kommer frem for meg. Som nettopp tar opp det, å stå på "sikker grunn". Lar skriften ligge, kan den ikke på rams. Den har inspirert meg, og fått meg til å omvende meg, og søke den eneste sikre "havn" – Jesus Kristus. Verdens lys, den sanne vei, livet, du skal ikke tørste og hungre. Alt dette er lovet og mer til.

Hvorfor? Er et spørsmål vi mennesker liker å stille. Vil du ha svar?
Lidelse, er den egenskap og tilstand. Som bringer omvendelse. Det er døren og veien ut fra; tom, nytteløs, og destruktiv lidelse. Lidelse, som påvirker deg, dine nærmeste. Påført lidelse (mer om det senere).

Skal engler kunne juble for denne ene (meg) synder, som omvender seg. Da må lidelsen føre til omvendelse, bekjennelse av synd (synd er som saltet, skal du sette pris på det søte, må du ha smakt saltet). Tro , omvendelse, dåp – inn i de helliges samfunn.

Slik og kun slik, kan lidelse, bli snudd til noe positivt, en (mange) erfaring(er). Har formet det, styrket og lutret deg. Er mang en en historisk helgen ( f.eks. St.Camillus av Lellis, St. Johannes av Gud) , som startet som stor-kar, utsvevende, gambler og dranker o.l.. Men,-

Det skjedde noe i deres liv, en total forandring, og det er det Herren vil. Lidelse, som fører til (kontinuerlig) omvendelse, slik at han kan bruke deg, og kalle deg. Til din(e) oppgaver i livet.

All lidelse er ikke selvpåført, ikke i mitt liv, heller ikke i ditt. Den krenkte og den som krenker, vil kunne bli forsonet. Den påførte må tilgi, og overtrederen, må innse og be om tilgivelse. Vi er all syndere. Slik er det ikke at jeg, kan forvente å sitte ved Gud,s trone, vente på alle som har forvoldt meg smerte, pine, traumer gjennom livet. For så å tilgi, når jeg selv vil kave rundt på kne, å be om nåde, tilgivelse. For vi har alle syndet, og er syndere. Derfor rommer "Fader vår" så uendelige mye.

Jeg har de siste dagen, nynnet og sunget på en gammel barnesang. Den er fin, som den lengste, dypeste salme. Bryter gjennom, som det største kor, akkompagnert av det største kirkeorgel.


Kjære Gud jeg har det godt,
Takk for alt som jeg har fått.

Du er snill, - du holder av meg,
Kjære Gud gå aldri fra meg.

Pass på liten og på stor!
Gud bevare far og mor.

I disse ord, jeg lærte av min mor, og på søndagsskole, for 40 år siden. Ligger det en innstilling, vi alle skulle ha, uansett alder.

Født på ny, som et lite barn(mentale/åndelige) med ett barns enkle, tiltro og innstilling. Tilgir alt, er overbærende, for det elsker, er så sårbar avhengig av sin "far og mor". Som vi er av vår Himmelske kjærlige Far.

Det er en vekkelse, og en forkynnelse i Norge, Skandinavia og i verden. Som ikke lærer dette, forklarer og hjelper.

I "Norge I Dag" 26 juni 2009, leser vi; "Ærer Gud for milliongevinst".-"Denne gevinsten har jeg fått av Guds nåde, til Guds ære". Takknemlighet er en dyd, og æres den som æres bør, men å blande inn Gud. Når dette går inn og blir slått opp som "nyhet" i en av de største kristne avisene som fikk 200.000 kr av gevinsten). Undres jeg. Ville de trykket; "Ære være Gud for kasino gevinsten i Las Vegas" o.l.? Gambling har da aldri hvert en del av kristendommen, og ihvertfall ikke i Norge. Det er gambling, om Staten er eier, og bookmakeren kaller seg "Norsk Tipping". "Ja, men det går jo så mange midler til veldedige formål!". Det er pga. at Staten har sviktet deg, og gjort seg selv avhengig av nordmenns hang, og oppfordring til gambling.

For selv i Brasil, som tradisjonelt var katolsk for 40 år siden. Har det skjedd en radikal forandring, med Evangeliske kirker, "Evangelicos" ca. 35 millioner medlemmer, og vokser.
Det startet så bra, en evangelisk fornyelse, strakte seg ut til de fattige. De fører dessverre de hellige, fra kirken! Ut i en fornyelse, som ikke vil vare, og etterlate mange, med store lidelser og skuffelser for de. Har blitt ført vill, og bort fra flokken. Har ikke fått forklart, "ordet", og ordet er Gud, og ordet var hos Gud. Det er ikke meningen, at vi skal utrydde lidelse, fattigdom, kan og skal vi bekjempe, men vi må ikke "kaste blår" i øynene på menneskene. Slik "Evangelicos", gjør. De vil etterlate mange forlatte får, og vil ikke søke den en, tapte.

For nå har selve fornyelsen, og prekenen blitt erstattet av;

"....men har i de senere år begynt å preke at velstand og forbruk er tegn på sann tro"(!)
(Josimar 01/2009 "Den Hellige Ånd- i brasilianske fotballhjerter" s.40)


Det er forskjell på at "på fruktene" skal man kjenne deres tro, og ensidig, dyrke og forherlige treet og frukten. Når det er røttene (Gud), som gir grunnlaget for (all) vekst. Pave Benedikt XVI, har lagt frem sitt tredje encyklikaen-Caritas In Veritate. Der forklares det grundig, hvordan man i helhet skal se på bla. mulige (langsiktige) løsninger av fattigdom.

Det er mye slike "falske profeter" og lidelse stopper ikke, uten dem heller. Heller ikke etter dåp, 1. kommunion og konvertering.

Forskjellen nå, er at det er Gud, som lider med deg. Du blir forfulgt, spottet, men slik æres Gud,s navn av deg. Spotteren, og hans syrlige, hånlige og giftige ord vil slå tilbake på ham selv. Selv daglige problemer blir ikke borte.

For deg, en troen,s forsvarer, vil det bli som lys som skinner gjennom en prisme. Det blir til myriader av lys varianter, og alt til Gud,s ære og Hans trone. Slik opplyser de hellige og troende, Hans trone. Sammen med Gud,s egen glans, er det, sann frukt av tro. "Ære være Gud i det høyeste, og Hans velbehag"


14. Hvis dere blir hånet for Kristi navns skyld, er dere salige, for herlighetens og Guds Ånd hviler over dere. Fra de andres side, blir Han spottet, men på deres side, blir Han æret.

16. Men hvis noen lider som en kristen, skal han ikke skamme seg, men prise Gud i denne sak.

19. Derfor skal de som lider etter Guds vilje, overgi sjelene sine til Den trofaste Skaper, mens de gjør det gode. (1. Petter 4: 14, 16 og 19)


Selv har jeg kommet til en(foreløpig) erkjennelse og forståelse, men som Paulus. Akk så svake vi/jeg er, i oss selv, hvis vi vil gjøre det på vår måte. Lidelse er til det gode, om en ikke ser det der og da, så på sikt.
Vår Gud, vår Far. Ser lenger, enn til dagen i dag. Vi kan (gjør) ynke og klage. Forbanne "vinden."

Er det inspirert av Gud, at jeg skriver disse ord. Ja, så lenge jeg ikke søker ære, anerkjennelse, ros, og bevise at jeg tror. Kan kun vitne, bruke min erfaring, finne mitt kall.
Gjør jeg annet, ja gavner det meg ikke. Da har jeg søkt din lønn. Min og din lønn skal være hos Gud, og bare han kjenner mitt innerste krok av hjertet, for hensikten med disse ord. Ja, hele min konvertering- Blog. For disse ord, tanker og dyrekjøpte erfaringer, er ikke mer dyrekjøpte enn Den Herre Jesu Kristi lidelse og pinsler.

Han har jo hele tiden (prøvd) sagt;

Kast alle dine bekymringer på meg.



Bær mitt åk. Åk er to ting, fra gammelt av, 1. en vektstang for å bære, balansert f.eks to bøtter med vann.
2. ett Åk for okser, som, sammen dro en tung bør. Fordelen med det, at børen blir lettere og bære/dra. Kristus drar med oss, er ved vår side. Ett åk, binder to sammen, jeg kan ikke gå en retning, uten at. Min følgesvenn, Kristus kommer etter. Nå er det nå Han, som skal vise veien, for åket, ble brukt, for også å lære opp den uregjerlige ung oksen. Derfor trenger vi alle, en stø Faderhånd. Tar jeg på meg det åk, er jeg for evig, knyttet til Kristus.

Vit bare, at det reelt skjer noe i, meg og med meg. Alt til det bedre, mine egne barn er de som merker "fruktene" av min omvendelse best og nærmest.

Søker ikke rikdom og økt forbruk. Som et tegn (frukter) og resultat på at jeg har nådd målet, kommet hjem, og fult ut konvertert som katolikk.

Nå lider jeg med og for Herren. Ikke den selvdestruktive lidelse, men den lutrende. Er det spor av "gull" i meg og deg, må nettopp det til.

Avslutter med noen sterke, dog sanne ord, fra Hellige Padre Pio;


"The life of a Christian is nothing but a perpetual struggle against self; there is no flowering of the soul to the beauty of its perfection except at the price of pain."


fredag 10. juli 2009

"......dere skal finne hvile for sjelen"


Musikk på veien.......
via Betlehem,
Kana,
Getsemane,
Via dolorosa,
Golgata,
den tomme grav.....

- til ditt hjerte-

Velkommen til Messe.





"Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile."


†††Gregorian- Joan of arc†††

Her er samme melodi, men en mer oppdatert(?!) utgave, men mer i Gregoriansk tradisjon. Av og med "Gregorian"

Joan of Arc-Maid of Orleans/OMD

Har mulig nevnt det før. Fra tidlig ungdom, husker jeg to begivenheter. Til overgangen til -80 tallet. Ronald Reagan ble president i USA, og Johannes Paul II ble den nye paven. Reagan hadde sine år, og påvirket verden, sammen med bla. Margareth Thatcher/Iron Lady ("I have only one thing to say: you turn if you want to; this Lady's not for turning") . De gjorde inntrykk.... Årene går, og fortsatt var JPII der. Credo, mer voksen, og så en pave som sto på sitt, ufravikelig fra sine synspunkter og forsvarer av troen. De siste årene, latterliggjort her hjemme bla. Trond Viggo Torgersen, som en fremoverbøyd, svakelig (fraværende?) mann. Credo, reagerte selv da. Kontakt med kirken, var de årlige TV-overføringene av midnattsmessen fra Peters kirken, i julen. Da dødsbudskapet om Johannes Paul II kom, gjorde det inntrykk, men Credo var ennå ikke troende. Den Katolske kirke var fortsatt fremmed, og mystisk. Begravelsen ble overvært på TV. Skjedde det noe da, med Credo?!

Tenker på ordene fra skriften; Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.
Levende, utrettet JPII uendelig mye. Han må ha rørt mennesker med sine ord, sin kjærlighet og sine gjerninger. (Verden vil fortsatt håne, spotte og fordømme.) Nå når JPII er død, som hvetekornet, da bærer det frukter i meg. Credo er rikere nå, etter Pavens død, enn levende.

Sorgen er min, at jeg bare kan lytte, nå, til hans ord. Se hans gjerninger, undrende, og litt fattigere. Over at jeg ikke fikk verdsatt han, mens han levde. Hvetekornet er dødt, og er flere enn meg, Credo. Som ydmykt, er takknemlig, for at vi fikk kjenne Johannes Paul II.
Startet med -80 tallet, og ett av de musikalske inntrykk, jeg har fra den epoken er OMD (Orchestral Manoeuvres in the Dark), de har vel de fleste knappeste hørt om, eller husker, men jeg husker. Som gamle speider, husker jeg St. Georg, og med denne sangen/stykket, lærte jeg historien om den ekte "Iron Lady". St. Joan of Arc, Maid of Orleans- Hun "this Lady's not for turning", men (bokstavelig) kjempet. Tro til det siste, og til de siste flammer, hadde dødd ut, på martyrbålet.



If Joan of Arc
Had a heart
Would she give it as a gift

To such as me
Who longs to see
How an angel ought to be

Had dreams to give
Her heart away
Like an orphan along the way

She cared so much
She offered up
Her body to the grave

onsdag 1. juli 2009

U2 "Magnificent"

U2 Sang "Magnificent" fra deres nye album "No line on the Horizon" inspirert av den "Hellige Jomfru Maria". Virker som U2 er fortsatt tro mot sin katolske tro. De er fortsatt "superstjerner", har prøvd mange musikkytringer. I denne sangen, og intervju sier de klart fra, om inspirasjonskilden. Tilbake til "røttene", dette begynner også å bli "voksne" menn.
U2 Song "Magnificent" z nowej płyty "nr linii na horyzoncie" inspirowany przez "Świętej Dziewicy Maryi". Wydaje się, jak U2 jest nadal wierny swojej wiary katolickiej. Są jeszcze "super gwiazd", które próbowało wielu muzycznych wypowiedzi. W tej piosenki i wywiad mówi gotowa, o inspiracji. Powrót do "korzeni", to być również "starszych" ludzi.

"Golgata"/"Golgota"


Det har kommet ny kirkemusikk. Den unge polske komponist Pawel Lukazewski (1968-), har utgitt verket; "Via Crucis"(Korsveien). Han kommer fra Czestochowa, en slags "åndelig Polsk hovedstad". Han 'har brukt mye av sin tid, barndom og oppvekst, til å meditere og be i klosteret foran, "Den svarte madonna", som nettopp befinner seg der. Fredsprisen (1982) til Lech Wałęsa , befinner seg også der. Jeg kan ikke skrive så mye om musikken, da jeg ennå ikke har hørt verket Men det sies at komponisten ønsker å tilføye, den "15. stasjon" på "Korsveien"-"Oppstandelse og himmelfart". med musikken. Maleriet henger som et av bildene på "Korsveien". (se bildet i stort format, "trykk")
Vet at i Polen er det årlig pilegrimsreise, nettopp til Czestochowa, og klosteret "Jasna Góra", til minne om martyrpresten Jerzy Popieluszko, som måtte bøte med livet. Utført av det da Polske "hemmelig Politiet", under kommunistregimet i 1984. Da Johannes Paul II ble Pave, ble det avholdt messe, for ca. en million mennesker(!), på klosterets trapper.

Er bildet/maleriet, som er CD-cover som slår meg stum. Malt av Polske, Jerzy Duda-Gracz (1941-2004) Det er mektig. Selv hvordan Kristus er fremstilt, så i nød, pinsel, ydmyket (naken?). Blodet som renner, er så virkelig, der det siver mot baken, og mot "Den sorte madonna". Der selv Maria, sto og så dette. Sin sønn, pines og ofret. Bak bildet ser vi de skarer av disipler, som har fra dag en, fulgt oppfordringen, "til å ta opp sitt kors".
Jeg er ikke så velbevandret i helgener ennå, og regner med at dette, er mange Polske helgener og disipler(?). Kjenner ihvertfall Johannes Paul II, og Maximilian Kolbe bland den store skare. Det er storslått, imponerende og se alle de (varierende) kors som er bak Kristus. Selv det lille Bjørkekorset, fra ett barn(kan det være en av barna fra Fátima?) I det grå bak der, står også du og jeg, undrende.
Kunne se på, dette bilder, i timer. Nyt det, kjenn på følelsene de vekker. For de som ønsker å delta på en pilegrimsreise til Askim og "Mariaholm", arrangeres det den 29. august. Den er åpen for alle nasjonaliteter, som kirken nettopp er, universell.

Uzyskaliśmy nową Kościoła. Młodego polskiego kompozytora Pawła Lukazewski (1968 -), opublikował pracę, "Via Crucis" (Cross Road). Pochodzi z Częstochowy, pewnego rodzaju "duchowej stolicy Polski". On spędził dużą część swojego czasu, dzieciństwa i dojrzewania, aby medytować i modlić się przed klasztorem, "Czarna Madonna", którzy są tam. Pokojowa Nagroda (1982), aby Lech Wałęsa, jest także tam. Nie mogę tak dużo pisać o muzyce, kiedy jeszcze nie słyszał, ale zakład jest kompozytor powiedział, że chciałby, aby dodać, w "15. Dysk" na "Cross Road" - "zmartwychwstania i wniebowstąpienia. z muzyką. Obraz jest jednym z obrazów "Cross Road". (patrz zdjęcia w dużym formacie, naciśnij przycisk ")
Wiesz, że w Polsce jest coroczne pielgrzymki, tylko do Częstochowy, do klasztoru i "Jasna Góra", w pamięci męczennika ksiądz Jerzy Popiełuszko, który musiał być ukarany śmiercią. Prowadzone przez ówczesny polski tajnej policji ", w ramach reżimu komunistycznego w 1984 roku. Kiedy Jan Paweł II został papieżem, był także wykładowcą wystawy, na ca. miliona ludzi (!), w klosterets schodów.

Czy zdjęcia / obrazu, który jest okładka płyty, że się mnie speechless. Słód z Polski, Jerzy Duda-Gracz (1941-2004) jest potężny. Nawet jak Chrystus, ponieważ w niebezpieczeństwie, namęczyć, upokorzony (nagi?). Krew, która płynie, jest tak prawdziwe, gdzie seeps z tyłu, a przed "Czarnej Madonny". Jeżeli nawet Maria, stanął i widziałem to. Jego syn, znęcali się i składał ofiary. Za obraz widzimy mnóstwo uczniów, którzy od pierwszego dnia, a następnie na wezwanie "do weźmie krzyż swój".
Nie jestem tak velbevandret świętych jeszcze, i oczekują, że jest to wiele polskich świętych i uczniów (?). Wiesz co najmniej Jana Pawła II, i Maximilian Kolbe mylić litosfery. Jest to wspaniały, imponujący, i zobacz wszystkie (różne), że krzyż jest za Chrystusem. Nawet małe Bjørke Krzyża, od dziecka (nie może być jednym z dzieci z Fátima?) W szarym tyłu, są także ty i ja, zastanawiając się.
Można zobaczyć, to obraz, w godz. Enjoy it, czują one wzbudzać uczucia. Dla tych, którzy chcą uczestniczyć w pielgrzymce do Askim i "Maria Holm", która odbyła się 29. Sierpnia. Jest otwarty dla wszystkich narodowości, tak jak Kościół jest uniwersalny.