"Forhenget er revnet"

Er glad for Paulus. Hans ord, hans selverkjennelse. En konvertitt (som meg), og for meg inspirasjon..... en trøst.

Det om nettopp det å være svak, så en ikke skal bli hovmodig, over for Gud og mennesker. for der ligger den lille snublestein, som fører til de store fall. Hos de troende, til alle tider. (ref. Kong David)

6. Av oss skal dere lære å «ikke gå ut over det som står skrevet», så ingen skal blåse seg opp og holde med den ene framfor den andre. 7 Hvem har satt deg høyere enn andre? Hva annet har du enn det du har fått? Og har du fått noe, hvorfor skryter du som om det ikke var en gave? 8 Men dere er allerede så mette! Dere er alt blitt så rike! Dere er blitt konger, men uten oss! Ja, var dere bare blitt konger, så kunne også vi hersket sammen med dere! 9 Men for meg ser det ut som om Gud har satt oss apostler aller nederst. Vi er som dødsdømte, stilt fram som et skuespill for verden, både for engler og for mennesker. 10 Vi er dårer for Kristi skyld, dere er kloke i Kristus. Vi er svake, dere er sterke. Dere får ære, vi får skam.
1 kor 4:6-10

Som en tidligere forfølger, fylt av hat og forakt. En jøde, som hadde gjort det "gode", ut fra sitt syn. Ja nærmest rettferdig, for å forsvare den Mosaiske tro(?) Forfølge og jakte de hellige, til den sikkre død. En iver som ikke hadde grenser, verken bokstavelige, eller i overført betydning.
Så som en forfølger, visste han, hvor lett det var å bli selvrettferdig, i å (ha gjort) gjøre det rette.

7 For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, har jeg fått en torn i kroppen, en Satans engel som skal slå meg – for at jeg ikke skal bli hovmodig. 8 Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte bli tatt fra meg, 9 men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» -
Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. 10 Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, forfølgelser og vanskeligheter. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
2.Kor. 12:7-10

Mine betraktninger er nå rundt korsfestelsen, til vår Herre Jesus Kristus. Selve dødstidspunktet og de tre timene før. Følgende skjer.....

.....Forhenget i tempelet revnet etter midten, 46 og Jesus ropte med høy røst: « Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» Da han hadde sagt det, utåndet han.
Lukas 23:45-46

51 Da revnet forhenget i tempelet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv, og klippene slo sprekker. Matteus 27:51

38 Og forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst.
Mark. 15:38

Har studert og grunnet over. For meg en gammel "gåte/mysterium.

Hva er det med dette forhenget?

Bildene og de ytre element fenomenene, i skriften;.....

....Jorden skalv, og klippene slo sprekker( Matt.27:51).

44. Da falt det et mørke over hele landet helt til den niende time, 45.for solen ble formørket (Lukas 23:44-45)

Dette har jeg ikke noe annet svar på at det i tre timer, ble ett (sorgens) mørke. For hvor Gud,Faderen. Måtte se på, og gjennomføre. Det Abraham, slapp, ved å ofre Isak. Stopp forkynt ved en engels røst.

Nå var det ingen engel, ingen befrielse. Kun en sikker utvei, død.
Som fram til da, ikke hadde hvert noen utvei for mennesket. Det hadde vært, kun en ende, slutten, ved graven. I den forestående død, ligger den endelige seier.

Vi vet at Gud kan føle sinn, anger, glede og sorg (fra skriften). Slik er dette Gud,s sanne egenskaper. Under skapelsen, ser Gud, "at det var godt", som må være glede. Han reddet Noah, og hans ætt, da han så mennesket,s voksende ugjerninger, og angret.

6. Da angret Herren at han hadde skapt menneskene på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte. 1 Mos. 6:6

Trodde før, det kun var sorg og sinne, fra Gud, men.... Er mer enn ytre, bekreftelser og manifestasjoner på at selve skaperverket lider. Skriften er jo full på henvisninger på elementene, som reagerer. Jordskjelv, flom, splittelsen av Rødehavet, vann fra klippen, brennende tornebusken, stjernen på himmelen. Så alle tegn i elementene, som skal være tegn, for de som tror. På Herrens annet komme, og endetiden. Vi, skal bare ikke være redde. Føle ro, i stormen, der Herren, vil, roe stormene rundt oss. Fatt kun tro, og i tro mot.

Siden Maria og Johannes, hun ved sin sønns og han ved sin Mesters kors, også under disse tre mørke timer. Var de ikke redde, sorgfulle og knust ja, men ikke redde. For de forstod.

Nok om elementene, jeg velger å se på det som "Gud,s skaperverk, sørger/reagerer. Så, hvorfor denne henvisning til det (dramatiske) revnede forheng i tempelet. I tre av de fire evangeliene?

Jeg var av den oppfattelse, og hadde den forståelse, at det var en gammel testamentlige Gud. Som nettopp, i sinne, sorg, fortvilelse, revnet sitt eget forheng. Slik sorg blir så billedlig fremstilt, som en mann som river sin skjorte/kjortel, i sorg og fortvilelse. Som Bibelen,s Josef, og den revnede og blodige kjortel, som ble levert til en knust og sørgende far. Der Josef var forespeilet død, kastet i en brønn. Kristus, borte, men også, vender tilbake fra dødsriket, levende.

Her er det er Kristus som selv revner forhenget, det som stenger mennesket fra Gud. Nå kan mennesket, spise av livets tre. Nå kan de dø, men ikke forbli en en evig tilstand av død og evig synd. Kun liv og kunnskap. Forhenget var til en beskyttelse (treet, Gud, evig liv, i en tilstand av u-forsonet synd 1.Mosebok 3:22). Da mennesket ikke kunne tåle Gud,s nærvær pga synd. Herren erstatter det beskyttende, utelukkende forhenget, bekrefter at heretter kan.....intet;

6.Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far ut en ved meg. Joh. 14:6

9.Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite. Joh.10:9

Det er ikke noe som skiller oss fra Gud lengre - Loven snakker mot oss, men Jesus snakker for oss, og loven har ingen makt over oss, i Kristus.

Vi er ikke lenger adskilt fra Gud, for en vei og ett håp er åpnet, i og med Kristus, den sanne ene tro.
Vi frelses ikke av, og med dyre blod, men ved det hellige lam, Jesus Kristus, den lytefrie og dyrebare blod. Dette, endelig offer, gitt for alle. Dyrekjøpt er vi alle, Gud selv betalte løsepengene.

Abraham tok med seg Isak ned fra fjellet. Gud fikk sin sønn, opp til seg fra "fjellet" (Golgata).


19. Så har vi da, søsken, frimodighet ved Jesu blod til å gå inn i helligdommen, 20.dit han har innviet en ny og levende vei for oss gjennom forhenget, som er hans kropp. 21. Og siden vi har en så stor prest over Guds hus, 22. så la oss komme fram med oppriktig hjerte og full visshet i troen, med hjertet renset for vond samvittighet og kroppen badet i rent vann. Hebr. 10:19-22

Avslutter med den beste forklarelse om dette, jeg så mange år grunnet på. Det (svaret) sto i Bibelen selv;

Les med meg;

1.Også den første pakten hadde sine forskrifter om gudstjeneste, og den hadde sin jordiske helligdom. 2 Det var reist et telt, og i det forreste rommet, som kalles Det hellige, var lysestaken og bordet og skuebrødene. 3 Bak det innerste forhenget var det et annet rom som kalles Det aller helligste. 4 Det hadde et røkelsesalter av gull og paktkisten som var kledd med gull over det hele. I kisten var en gullkrukke med manna, Arons stav som fikk friske skudd, og pakttavlene. 5 Over kisten var herlighetens kjeruber; de skygget over soningsstedet. Dette kan vi ikke gå nærmere inn på nå. 6 Slik var alt dette ordnet. I det forreste rommet går prestene stadig inn når de skal utføre tjenesten. 7 Men i det andre går øverstepresten inn alene og bare én gang om året, og aldri uten blod som han bærer fram for seg selv og for alle synder folket har gjort uten å vite det. 8 Dermed viser Den hellige ånd at veien inn i helligdommen ikke er blitt åpenbart så lenge det forreste rommet ennå står. 9 Dette er et bilde på den tiden som nå er. De bærer fram gaver og offer som ikke kan gjøre den som dyrker Gud, fullkommen når det gjelder samvittigheten. 10 Akkurat som reglene om mat og drikke og om alle slags renselser er dette bare ytre forskrifter. De skulle gjelde fram til tiden da den rette ordningen ble innført. Kristi tjeneste som øversteprest for oss 11 Men Kristus er kommet som øversteprest for alt det gode vi nå har. Han har gått igjennom det teltet som er større og mer fullkomment, og som ikke er laget av menneskehånd, det vil si: som ikke tilhører denne skapte verden. 12 Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og kjøpte oss fri for evig. 13 Blodet av bukker og okser og asken av en kvige gjør hellig og ren i det ytre når det blir stenket på dem som er blitt urene. 14 Hvor mye mer skal ikke da Kristi blod rense samvittigheten vår fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. For Kristus har i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et feilfritt offer for Gud.

Hebr 9:1-14Den nye pakt

Share
|