tirsdag 25. februar 2014

Ny Pave


For et år siden fikk kirken en ny pave. Nå er en ny pave på vei og det sies at han kom i sammen med sin mor.
Share


mandag 3. mai 2010

Altertavlen

Altertavlen i St.Laurentius kirke















Kirken er trygg, det er det kjente, og kjære. Stor var overraskelsen da en gjør vanlig kutyme for å gå inn i Herrens hus. Hører; "det har kommet ny altertavle". Slik at en ble litt avbrutt, i våpenhuset, før en gikk inn..

Ryktene om en ny altertavle. Hadde jeg hørt siden jeg startet i katekese. Allerede da, reagerte jeg med, en form for sorg. En trist følelse, for det store krusifikset, hadde blitt meg så kjært. Samt at man er av den formening, at det skal være et krusifiks, ved alteret. Noe jeg også, i min nysgjerrighet, har funnet skriftlig, skal nettopp være i en katolsk kirke(?) Uten at jeg kan finner det, akkurat nå. Vel, det som skulle bli den nye altertavlen, er vel ikke riktig å si. Det som skulle bli, altertavlen er mere korrekt. Da det kun hang krusifiks bak alteret. Utkastet til den. Hang  i menighetssalen. Et utkast som ikke vekket den store begeistring hos meg. Krusifikset i seg selv, var mer enn bra nok. Enkelt, og det var tydelig. Ikke noe defus kirkekunst.

At tiden gikk, og krusifikset fikk henge. Vekket håp og glede hos meg.

Nå hørte en ordene, som bekreftet, det andre så før meg. At altertavlen hadde kommet på plass! En så opp, og i våpenhuset henger nå krusifikset. Kristus med stola . Aldri har en stått så nære da. Det er som å stå ved fotenden av korset. Se opp på sin frelser og forløser. Korset er så stort, så tungt, og Kristus så nære.

En bøyer kne, går inn. Ser en altertavle, glitrende, påvirket av sollyset og den glans som kunstneren har greid å fremkalle.

Har mange ganger tenkt. Siden jeg ikke har tradisjonen, som barn, og gå til messe. Hvordan virker et kirkerom, på barna? Røkelsen, sangen, orgelpipene som basunerer ut tonene til salmer. Det må være sterke inntrykk for et barnesinn. Når jeg, som voksen lar meg bevege. Denne altertavlen, må da vekke beundring i barneøyne. Jeg håper det.

Denne søndagen, ble nettopp det. Masse følelser og undring. I det fokuset ofte gikk til altertavlen, med tårer i øyekroken. Den er vakker. I utførelsen, og i alle de historier, som er å finne på den. Historier, som beretter, om håp, og uendelig kjærlighet.

Da en av de, nettopp er å finne i et av motivene. Fiskebåten, med "menneskefiskere" og fulle garn. Der fisken, i vannet og av sollyset, når de dras inn. Skaper det samme lys-spillet, i altertavlen.. Som når glitrende fisk, bryter vannskorpen i møte med sol.

Ikke fanget, men reddet. Badende i lys.

Share |

søndag 4. april 2010

Christos Voskrese!

Det er i dag, et år siden jeg var til messe for aller første gang. Det ble da, en minnerik og stor opplevelse. Gå til min første katolske messe. "En ring er sluttet for meg", skrev jeg for et år siden, og igjen er en ring sluttet. Mitt første personlige kirkeår, er over. Så å gå til påskemorgens messe. Var en dag jeg hadde gledet meg til, lenge.

En faste er tilbakelagt, en påske går mot en slutt. Som katolikk, er det virkelig et spennende og varierende år, man har. Livet får en naturlig variasjon og rytme. Nå, har påsken en dypere mening, pinsen en dypere forståelse. Julen et innhold. Samt alle de festdager, som er i den kirkelige kalender. Igjen er det arv, tradisjon en kommer tilbake til.

Et år, går tilsynelatende fort. Et år inneholder så mye. Det har vær et utrolig år. Mitt livs mest innholdsrike, der en har funnet selve livet.
Der en idag ble møtt av den seirende Kristus, i kirken, der han stod, oppstått ved alteret. Seiers-banneret ved sin side, symbolet på korsets seier, og seier over grav og død.

Der også røkelse fylte kirken, til vår alles velsignelse. Bruk av røkelse er noe jeg setter pris på. Det beriker meg, og gjør noe med meg. Symbolikken og selve duften. Så synd det ikke brukes oftere, der en ser røkelsen stiger mot taket, og forbi. Det gjør virkelig noe med messen og som person. 

Det å stå bokstavelig tettpakket sammen til messe, var en opplevelse jeg aldri før har opplevd, slik under en påske. Der vi alle bærer håpet, troen, og den overbevisning i vår tro. At Kristus er oppstanden.

En er glad, en er lykkelig. Dette er en erkjennelse og en sannhet, som gjør noe med ett menneske. God påske! Voistinu Voskrese!
Share
|