Noe av det første jeg "lærte" som søkende konvertitt, var at; "du trenger ikke noe spesielt for å være en katolikk. Ditt hjem, må f.eks. ikke se slik og slik ut". Allikevel, er det nesten en naturlig utvikling og tiltrekning, at man ønsker å omgås, skape et miljø. Der troen kommer til uttrykk i tanker , ord og gjerninger.
Så langt, har jeg hengt opp en "hustavle", ikke noe "katolsk" med det,; "Jeg og mitt hus vil tjene Herren".
Krusifikset, siden mine barneår, har det hvert noe tiltrekkende med, en dragning.
Er vokst opp som vaktmestersønn, i ett kristelig forsamlingslokale, i Drammen. Der hang det bla. ett krusifiks av lyst tre. Korset og Kristus var i tre. Selv naglene, var utskjært, og av tre.
Som gutt, tok jeg det ofte ned, det var ca. 25 cm høyt. Kunne se på det, holde det, undres over Kristus, som hang der.
Som guttunge, forstod jeg at en person ved navn Jesus, hadde dødd, på ett kors, og at han hadde gjort det for oss alle. Samt at han var (uskyldig) dømt skyldig i å utgi seg for Jødenes konge. Bokstavene, i skiltet over Hans hode, syntes jeg var en seier.
I N R I, uansett feil til romere og Pontius Pilatus, så ga de nå sann tittel, til Jødenes konge. Såpass forstod jeg, da.....
Forstår jeg så mye mer nå? Vel......har aldri før hatt ett krusifiks før i mitt hjem, men nå ville jeg det. For egen påminnelse, og for bøye meg i takknemlighet foran, og be mitt "Fader vår", daglig.
En konverterende mann, ja jeg går ut og leter, og; "skal/vil finne ett krusifiks, som tiltaler ham, og kan være til pryd for min vegg.
Tenkte; "disse krusifiksene jeg (nå) ser,.... Jesus ser jo så pjuskete, fattigslig og ja nærmest ynkelig ut på disse katolske kors. Ikke en mann, en konge, en sønn av en arbeidskar og en tømrer."...
Slik gikk det lenge, til en søster fra den Ortodokse kirke, nettopp, besøkte St. Laurentius tidlig i sommer. hun solgte så mangt, det fleste lagd av hennes medsøstre i/fra klosteret.
Der, kom jeg til forståelse, kunnskap og opplyst. Som (om) Jesus sier til meg;....
"Hva, forventer du av meg Loke?, Jeg døde for deg. Jeg ble pisket, hånet, spyttet på. Hadde ikke sovet natten før, knuget i frykt og pinsler. Som ikke ett menneske kan forstå. Jeg var helt alene i bønn, mine tre nærmeste venner og disipler. Sovnet fra meg. Jeg ble forrådt av, en av mine nærmeste tolv, som kvelden før, hadde deltatt, bryt brødet og nytt vinen med meg.
Nå, var Judas "30 sølvpenger rikere", og jeg nærmere min død og bøddel.
Det var varm, støvete, måtte bære mitt eget kors. Det var ikke høvlet, pusset, lakket og tilpasset. For at det skulle være behagelig å bære for meg. Nei,- jeg ble hånet, tilropet og igjen spyttet på.
Min krone, flettet av lange sylspisse torner, lagde en konstant strøm av blod og svette, ned i mine øyne. Tappet meg for krefter, sammen med de åpne sår jeg hadde på ryggen.
På Golgata, ble jeg kastet i bakken, i sand og støv. Mine hender naglet til ett tre. Sener, og nerver, knust.
Føtter, ble lagt over hverandre. En ny, endelig nagle trengte inn, invalidiserte mine føtter, for evig.
Loke, du har jo, forstuet din fot, husker du nå, hvor vondt det gjorde, gjør du?.
Slik ble alle profetier oppfylt. Jeg ble løftet opp for alle, slik at jeg kunne, dra alle til meg. Min egenvekt dro, slet og ga ikke mine sår, tid til å gro.
Ennå ønsker du, Loke, at jeg var fysisk tyngre(!), kraftig og mandig?! Ikke ønske det, da hadde tyngden blitt større. Hadde nemlig, mer å bære enn mitt legeme alene. Alle verdens synder, tynget meg da.
En pinsel som ville veddevare, til jeg kunne ende alt. For å oppfylle all rettferdighet, med mine ord; "...det er fullbragt".
Beklager Loke, at jeg ikke kunne gjøre dette til en estetisk opplevelse for deg, og at mine krusifiks, viser meg slik det var".
Om ordene, i etterkant, fyller setninger. Kom dette til meg. Som i ett åndelig lynnedslag.
Det er ikke Jesus Kristus, som skal tilpasse seg meg (og mitt bilde/oppfattning), men jeg etter min Herre og mester.
Det er heller ikke noe estetisk i mine synder, .......
Ordene, ble gitt i en hvisken, de glemmer jeg aldri......
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar