"Et besøk hos en nabo"-og bror

Undertegnede bruker ikke bare sin Blogg til indre følelser, opplevelser og erfaringer. Knyttet til katolsk (kristen) tro, konvertering o.l. Er på en åndelig reise, som startet lørdag før "Palmesøndag",....vel "reisen" har vel vart hele livet(?).
Først nå er jeg ved selve målet. Moderkirken, Faderhuset, der Eukaristien, blir, forrettet, utdelt og fremstilt. Slik den skal gjøres, om som er uforanderlig. Fra det siste Påskemåltidet 33 e.Kr.
Dette har blitt sentrum, for alle mine gjerninger, for jeg skal møte Herren igjen, ved det "Festmåltid" som er dekket, for min/din skyld.

Denne søndag fikk jeg en ny opplevelse, nei to. Jeg ville så gjerne lytte til det Filippinske-koret, synge/øve.- Det ble mer, jeg fikk være med å synge !"O Sacred love O Love divine".....fikk plass(jeg er stor :) i koret og sang under Eukaristien (jeg sang vel for høyt, men jeg får en så indre lyst, knyttet til salmer). Mye å lære der også, men var så generøst av menigheten,s Philiphinske-kor/søstre å ta meg med. Det ga meg en indre glede.

Etter messen, snakket jeg med en av de flinke ministrantene. "Hvorfor gikk dere i grønt i dag (kappene)?" Svaret var enkelt; "for å markere at denne søndagen ikke hadde noen spesiell feiring, enn utover, messen i seg selv. Det er mye å sette seg inn i, nettopp, når en søker de mange svar. Kunnskapshungrig har jeg hvert hele livet.
Får kunnskap nå også hos "St. Laurentius", ikke det alene, men Den Hellige Ånd,s tilstedeværelse. I messen, og det jeg tar med meg ut i hverdagen, i sabbaten og mandag....og resten av uken. Like godt som du og jeg strever, for å være menneskelig, men strevene etter Herren,s Helliggjørelse.

Deltar som sagt i enkelte debatter, på verdidebatten.no, og i ett av mine innlegg, oppfordret jeg nettopp, de debattdyktige og ivirge. Besøke de "miljøer" de kritiserer, er skeptiske til, finner feil hos. For Gud, vil at vi skal forenes. Babel,s tårn er historie, og evangeliet skal forkynnes til alle.

I ett av inlegene sa jeg; "til søndag, skal jeg ikke gå forbi, men innom den lokale (tyrkiske) Mosken (gml. Adventist kirken i Drammen, se bilde). Som sagt, så gjort, besøkte mosken, som ligger i kvartalet, nedenfor, St. Laurentius på vei hjem. Muslimene har jo sin fredagsbønn, men de har i de siste, helger, jobbet på fasaden, og håpet å treffe noen. Det skjedde, vi snakket om fasaden, ble invitert inn, av med sko. Kom inn i et vakkert oppusset rom (vet ikke hva det kalles offisielt) der de lytter til sin Imam, og sender sine bønner opp. Det var vakkert, og følte en ærbødighet, overfor deres innsats i selve lokalet. Samt den hengivenhet, de hadde utført i de gamle (kristne) lokaler. De har nå ett ferdig Gud,s hus (innvendig) , samt festsal o.l. Ble invitert på en av fredagsbønnene, noe jeg takket ja til.

Delte tanker rundt Abraham, vår felles stamfar, toleranse og tro. Presangterte meg som en som er katolsk og går i menigheten 25m ovenfor.

Han jeg snakket med, hadde bodd like lenge i Drammen som meg, og det ble en trivelig prat. Dessverre måtte jeg rekke "Timekspressen" hjem, men vi sa begge; "sees igjen".....Det gjør vi, en fredag, da ble jeg invitert ned på te. Etter Fredagsbønnen, ennå rekker jeg messen på søndag. Bare litt(mye) rikere, og mer i "Paulus ånd", som preket for "Jøde, Greker og Romer". Ett sted må man begynne, venner er gode å ha, ihvertfall gode naboer.