Video;"Vigsling-St. Franciskus Xaverius- Arendal 1954"

Det er virkelig noe nostalgisk over denne sh/h filmen jeg kom over på nettet. Det er hele 8m:43sek levende historie en får se.Filmen kunne godt vært fra "sydligere strøk", men det er Norge anno 1954. Der biskopen "hopper" litt, fornøyd etter endt festmiddag. Nyt!

Share
|

Katolsk messe - August Söderman

Den katolske messe. Har blitt tonsatt av mange komponister. For bedre å forstå messen. Har jeg funnet glede og lytte til den svenske komponisten; August Söderman (1832 - 1876) Følgende er hans verk "Katolsk messe" (1875) Det er unikt at Nordiske komponister tonsetter, og uten den katolske tradisjon og arv intakt i landet. For meg blir det et unikt særpreg. Uansett så er musikken til, for bedre å forstå messens enkelte deler (Ordinarium). Sett deg tilbake å nyt. Min favoritt under messen er Sanctus, nydelige toner. Der den toner ut, etter kaskader av kor; "Sanctus", til det ebber ut i et lite Sanctus. Menneskets spede stemme, i ærefrykt.

I Kyrie

II Gloria

III Credo

IV Offertorium

V Sanctus

VI Benedictus

VII Agnus Dei

Share
|

Stier

Høst, da kaller fjellet for så mange nordmenn. Takknemlige vi er, for at DNT,s og andre turgåere. Har gått før oss, og tråkket opp og merket stier.

Slik er det i troslivet og i kirken. Som har en rik og dyp historie og ta av. Mennesker før oss, opp sendte de, de samme bønner som oss. Knelte som oss, led og gledet seg som oss, i troen på vår frelser Jesus Kristus, Den hellige jomfru Maria, den hellige familie, og de forskjellige helgener, som tidlig i kirkehistorien ble en viktig bestandel for de første kristne. De første helgner var i hovedsak martyrer, de ga det størst, sitt liv. For sin frelser, og virkelig, "ble naglet til korset. Tok sitt kors, og led. Denne søndag, er det fem nye, som får helgenstatus. det er en gledens dag. Spesielt for de katolikker, som får en landsmann/kvinne, ordensbror/søster osv. til helgen. Hele kirken gleder seg, for sine helgener. I de får de nye lysende eksempler på at, en, den ene. Med Gud,s hjelp, kan utrette mye, med sitt eksempel.

Det er denne uendelige rike arven, jeg skjønner mer og mer av. Hvor heldige vi er, som har kirkefedre, helgener, Paver, som har gått før oss. Det gjør det enklere, selv om hver og enkelt av oss, må si ja til Gud, innrette vårt liv, etter Gud,s bud. Vi kan ikke leve på lånt lys. Da bygger vi en tro, og et håp, på sandgrunn. Vi må stå forankret, som Peter, på klippen. I henhold til Jesu Kristi evangelium, og ledsaget ved den Hellige ånd.
Som oss, hadde Peter svakheter, han som sviktet og fornektet, men, omvendte seg, og ble styrket, tilgitt av og ved Herren,s nåde.
I hans (Peter) svakhet, ligger styrken, som Paulus sa; "når jeg er svak, er jeg sterk". Peter lot Herren, forme ham, og skikket til å entre Rom, og ble Rom,s første biskop.

Hvilke eksempler vi har, bare fra de første 10-år, etter oppstandelsen, i disse menn og kvinner, som, uten den hellig ånd, ville "famlet i mørket". Endte opp med en verdensomspennende, voksende katolsk kirke. Det er stort, og gleden over å lese, få kunnskap om disse pionerer, i spiren, og blodet fra korset. Inntok, den mektigste jordiske makt, og omvendte et hedensk Romerrike.
Det er en kraft i evangeliet, det forandrer mennesker, nærmiljø, landsdeler og nasjoner.
Ennå er ikke alle samlet i "flokken", og i det kan vi se tilbake, når vi skal se fremover, og bygge videre på den arv vi har. Slik at vi kan etterlate, vår arv, til troende som vil følge oss.

Jeg er ydmyk over denne kunnskap. Kirkehistorien har en dybde, i de kanoniserte og en bredde i det antall, "ukjente" troende, som har rommet katedraler og kirker gjennom århundrene.
Alle, troende gjennom dåp og den hellige ånd, er hellige.

Derfor føles det trygt å gå i fjellet, på opptrådte stier, men samtidig, sanse og oppleve naturen , på sin helt egen måte, samme som våre personlige erfaringer, med/i bønn, skriftemålet, eukaristien og møtet med Gud.

3."Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4. Og dit jeg går, vet dere veien". Joh. 14;3-4

Share
|

"Festen for Kristi legeme og blod"/"Strona Chrystusa Ciało i krew"

Denne søndagen, var, og er en spesiell festdag, i Kirken. "Festen for Kristi legeme og blod". Ta niedziela była i jest specjalnym święto, w Kościele. "Strona Chrystusa Ciało i krew" (nadal w języku polskim, na koniec post)
Messen, var mye lik. Mer bruk av røkelse, der det var symbolsk vakkert å se røkelsen stige mot kirketaket, og så til Gud. Alteret, ble som i GT tid "stenket", ikke med blod, men med hellig røkelse. Forsamlingen fikk også del i velsignelsen, ved at en av ministrantene, som Moses i 2 Mos 24,3-8. "Stenket" forsamlingen med, denne gang røkelse.

Det er flere fester, og mer symbolikk i den Katolske kirke, og liturgi. Noe som, fremmer det mysteriet, i Jesus død og da oppstandelse. Tar en seg tid til å se på dette, som mer enn ytre handlinger. Kan nettopp, mysteriet, bli lettere og forstå, og en forstår det bedre. Ser det vakre i disse handlinger. Som ikke er som "tomme kalkede graver", men høyst levende. Prosesjonen, etter Eukaristien, gikk etter Pater Janusz. Som bokstavelig, bar Jesus Kristi legeme ut, i sine hender ( i en form "lykt", men det er ikke det riktige navnet). Dekket av ett "tak" som ikke jeg (igjen) vet navnet på ennå. Men fire menn bærer dette over Herren. Slik Konger, blir ofte æret på "jordisk" vis, men dette var en åndelig handling. Det var Kongenes Konge, som ledet oss. Han som alle, en dag skal "bøye kne for". Prosesjonens ydmykhet. Der Herren, ble løftet opp for oss, som han en gang ble på et enkelt simpelt kors. Der seieren og alt ble fullbyrdet og fullendt. Nå, feiret vi nettopp den hellige kropp og det hellige blod som ble ofret for oss. Oss, er mer en katolikker, men for alle mennesker, tungemål, stammer og nasjoner.

Messen ble avsluttet, med bønn foran alteret, der Kristus kronet, og lyste for oss alle. Alt sluttet med at (oblaten/symbol) Kristi legeme og blod. Ble plassert i tabernakelet igjen.-


Etter selve messen, var det kaffe, vafler, som de Filippinske søstre, virkelig kan lage. De smaker nydelig. Servert med ett varmt smil.

Før messen var det rørende og se den ærbødighet som enkelte viser, ved å bringe store blomster oppsatser. Til denne festen, for det var det det ble.

Jeg lengter til neste messe, og den nye "familie" som omkranser meg, og der Kristus er sentrum, for alt vi gjør.



Beklager men video/mobilen ble holdt "feil" så videoene ble vertikale! Dere får holde hodet på skakk. Lover bedring.

Przepraszamy, ale wideo telefonu odbyła się "błędów", jak filmy były pionowe! Możesz zachować głowę na skakke. Legislacja poprawy.

Ta niedziela była i jest specjalnym święto, w Kościele. "Strona Chrystusa Ciało i krew".
Messen, był bardzo podobny. Więcej wykorzystania kadzenia, który był symbolicznym zobaczyć piękne kadzidło Rise Against dach kościoła, a więc do Boga. Ołtarz, było to, że GT czasu "posypać", a nie z krwi, ale z świętego kadzidła. Zgromadzenie zostało również część błogosławieństwo, w tym jeden z mini przemiany tene, jak Mojżesz w 2 Gen. 24,3-8. "Posypać" montażu z tym czasie kadzenia.

Istnieje wiele stron, i symboliki w Kościele katolickim, a Liturgikommisjonen. Coś, że promowanie tajemnicy, w śmierć i zmartwychwstanie Jezusa. Zajmuje czas, aby spojrzeć na to, jak bardziej niż działania zewnętrzne. Czy właśnie tajemnicy, i być łatwiejsze do zrozumienia, i zrozumieć to lepiej. Zobacz piękno w tych działaniach. To nie jest tak "puste wapnowanych grobów", ale większość na żywo. Procesja po Eukaristien po Janusz Pater. Jak dosłownie, bar Jezusa Chrystusa ciało z ich rąk (w formie "Latarnia", ale to nie jest poprawna nazwa). Objętych "sufitu", że nie są (jeszcze) znać nazwę jeszcze. Ale czterech mężczyzn przewożących go Pan. Aby Królów, często honorowane w "swiecie" widok, ale był to akt duchowy. Był to Król królów, który doprowadził nas. Kto wszystkim jeden dzień, "zginać kolan. Procesja pokory. Jeżeli Pan podniósł dla nas, jak kiedyś na jednym prostym krzyżem. Jeśli właściciel i wszystko, co zostało osiągnięte i gotowych. Teraz właśnie obchodzi święte ciało i krew, która została świętą ofierze za nas. Nas jest więcej o katolików, ale dla wszystkich ludzi, języków, narodów i plemion.

Msza zakończyła się modlitwą przed ołtarzem, gdzie Chrystus został koronowany, i dla nas wszystkich. Wszystkie zakończyły się (oblaten / symbol) z ciała i krwi Chrystusa. Został umieszczony w tabernakelet ponownie.

Po pokazie, było kawa, gofry, jak Filipinos siostry, może tworzyć naprawdę. Ich smak pyszne. Serwowane z ciepłym uśmiechem.

Przed show było dotknięcie, aby zobaczyć, że niektóre czci pokazuje, wnosząc duże bukiety kwiatów. Aby to święto, bo tam była.

I kimś na następny godziwej, a nowe "rodziny" wokół mnie, i gdzie Chrystus jest centrum wszystkiego, co robimy.

Det kimer inn.....

Dette var først ment som en kort kommentar til J. Lund sitt innlegg på "verdidebatt.no, "Bispe-nei til paven" ,har også en egen Debatt-Blogg der.

www.verdidebatt.no/loke

Så publiserer det også som ett eget innlegg der, og nå på min egen Blogg INRI 365, da det kan ha interesse for dere som besøker meg her, og en del av min engasjerte konvertering. Det favner mer enn Paven, det tar for seg ikke bare den økunemisk forandring, men mye i samfunnet som generelt, har forandret seg drastisk.

20 år.(ref. Paven besøk/"Bispe-nei til paven") Norge har forandret seg mye, på bare to ti-år. Flere kvinner i arbeidslivet, barnehager, SFO. Mediabildet, med flere aktører, innen både radio og TV. IT-revolusjonen, som har foranndret hele samfunnet, arbeids hverdagen og inntatt privatlivet. Dette som noe av de viktige forandringer.

Vi er en nasjon, med flere medborgere, som kommer fra fjerne kulturer. En del av kulturen, er deres religion.

Så aldri før har, Norge bestått av så mange etniske grupper, og religioner. Vi vil (gjerne) favne dem alle. Skulle vår Grunnlov blitt skrevet i dag, (hypotetisk), så hadde det vært spennende å hvert "flue på veggen" i Eidsvoll-salen.

Eidsvollsmennene (det hadde kanskje hvert noen kvinner der å?) kommet ut etter lange dager/måneder, en 17 Mai i år 20XX. Proklamert Norges Grunnlov, tilpasset samfunnet i dag. Jeg lar den hypotesen ligge og pennen hvile. Eller får vel si tastaturet, selv språket har endret seg på 20 år.

Dette viser jo at vi lever, i et dynamisk samfunn, før veldig homogent, men (tids passet) dynamisk, og nå, med et mangfold. Det er lettere å like maten til de forskjellige kulturer, enn religionen.

En biskop, er en samlende (burde være) og viktig person i alle Bispedømmer.

Nå har vi heller ikke lenger bare Lutherske Biskoper, men tilsvarende geistlige personer, i andre religioner og kristne kirker i dagens Norge.

Det er også Katolske Bispedømmer/stift i Norge. Paven hadde sitt besøk og Statsbesøk, for 20-år siden. Da var Paven(Biskopen av Roma), mulig en kuriositet for folk flest (ikke-katolikker) og en "motstander" for Biskopene i Den Norske kirke. De som ikke var der, får argumentere selv, hvorfor de ikke var tilstede.

Johannes Paul II, ble og var en avholdt Pave. Evnen til kontakt nevnes treffende av J. Lund. Ved sin bortgang var han nettopp en respektert, populær og avholdt Pave, menneske og kristen. Langt utover Vatikanet og Katolske Bispedømmer, verden over.

Det er jo nettopp vår (nasjon) vilje, til å ta imot "ny-landsmenn" at vi har fått ett mangfold. Norge er ikke homogent lengre, og vi lever ikke livet lengre, i hvert vårt "dalsøkk", eller i "trange fjordarmer", livet ut.

Den Katolske kirke i Norge, etter reformasjonen, var jo, og nettopp ble en "innvandrer-kirke". Før begrept var daglig tale. Etter at den Katolske kirke igjen fikk krysse Norges grenser, etter flere hundreårs (ufrivillig)fravær. Da kom de til et homogent kirke-norge. Toleransen var ikke, så til stede, da fra Storting og samfunn.

Prester kom fra andre land, nonner og munker så. Der de slo seg ned, dannet menigheter, klostre og sykehjem. Ble de en "kuriositet" også møtt med fiendskap. Se på nonnene (Lunden kloster feiret 50 år i helgen) var nettopp like "fargerike", som kvinner med hijab i dag. Noen møtte nonnene/prester med skepsis, andre mere åpne.

Det er jo nettopp det dagen,s hijab-bærende kvinner møter i dag, og debatten har pågått her på "Verdidebatten.no", lenge. Hevder så; "at den katolske kirke var og er ett foregangseksempel, i nettopp ta imot "fremmede". Da, for de katolikker som har funnet Norge som sitt nye land, men også omsorg for alle som søkte til "deres dører". Alle de "fremmede familier" som slo seg ned i Norge. Ble lokale bakere, urmakere, smeder osv. Ble med å bygget opp og styrke de lokale menighetene, for kirken var og er så viktig.

Dette er ikke noe som har pågått de siste 20-år, men siden dag 1, siden kirken, "kom tilbake" til Norge. Vil gjøre det, gjør det og fortsette med det, uansett politisk dagsorden/agenda.

Er mye seg som har forandret seg fra f.eks Christian Michelsen dager, til Jens Stoltenberg regjering. Når linjene er trukket tilbake til den ruvende Statsminister C. Michelsen, i Norsk historie. Har det alltid og vil være en debatt (ihvertfall i ett demokrati), der de konservative og liberale krefter, skaper en dynamikk. Vi får fremgang eller tilbakegang. Innen for "kirke-Norge" er det også en slik debatt, og det økunemiske samarbeidet har kommet langt, men ikke langt nok på 20-år.

Mennesket er en "treg materie", for vi har alle meninger, (bra!) det er ikke "leder-ulven" som har sin flokk og sitt hierarki i Norge. Så debatten foregår, ikke ved "melkerampen" lengere, men som her på "Verdidebatten.no".

Hadde dagens Pave Benedikt XVI, ankommet Gardermoen i dag, og kysset norsk jord. Hadde nok imøtekommende heten vært større, til han som Paven.

Men og det er ett men, media-norge og samfunn hadde vel ikke glemt krigen (1939-45), og at han er av Tysk herkomst, og selv ungdom under disse tragiske krigsår. Der hadde vel stenen i skoen "trykket nå", i dag. Ikke det økunemiske.

Når skal vi greie å se over, forbi, til det større. Det all religioner (de fleste) søker? Gud.

I den katolske kirke St. Laurentius, kimer nettopp den protestantiske kirkes klokker, inn til messer og høymesse for oss. Bevist, eller ubevist?

Takk for godt naboskap!

Kirken, et - Tilbud?

I dagens moderne samfunn har, det også "moderne" menneske mange tilbud. -
Jeg skriver med anførselstegn, for vi har ikke forandret oss så mye(!)
Teknikken, ja, men ikke mennesket, dets natur, søken, ønsker og lengsler. Det finner vi ved å å lese bla. litteratur av gamle forfattere. Fra en annen, svunnen tid. Mennesket, strevde, stridet, led, lyktes, lo, gråt, lengtet, giftet seg, fødte og døde. Livets gang. I dette er ikke disse ord, så mye nytt.

Leser man helgenhistorie, blir enn ennå mere slått. Hvor like vi i 2009, og han/hun som levede på 600 tallet er. Det er fascinerende, sterk lesning, og det gir "gysninger". Nettopp hvor like vi er, gjør det i hvertfall med meg.

Har gitt meg utrolig ydmyk respekt for våre helgener. En rik arv. Samt en takknemlighet til Gud, for at han alltid er der de hellige er, "to eller tre samlet". At han også i dag har menn og kvinner som tjener i hans kirke.
Går en også til Bibelen, så skulle en man mange ganger tro det/den var skrevet i går, et "brev" til oss(!).

Tilbud ja, det er en rik flora av hva vi kan velge i foreninger, lag, organisasjoner, partier, klubber o.l. Man kan også i dag søke en virtuell verden med PC og spillkonsoller. Drømme seg helt bort, et sterkt medium, (som gjør mange avhengige).
Det samme kan vi gjøre i en bok, og boken kan ta oss med, til andre tider og verdener. Samt at bøker utvikler vårt ordforråd. Fantasien er fin å ha, den gir oss drømmer, idéer. Noe som gjør at vi i dag, har bla. masse teknologi.

Hva skal man velge?, tilbudene er så mange?, man ser på sine fritidsinteresser, ja for det "moderne" mennesket (i hvertfall i Vesten) har fått så mye fri-tid. Er ikke lett å velge. Man kan melde seg inn i Turistforeningen (DNT), den lokale Golfklubben, starte i kor, spille Bridge i organiserte former. Alt dette er med på å gi det nødvendige nettverket, som et menneske trenger (de fleste ihvertfall) og gjør oss godt.
Vi kan ha/få rike liv, og mange gjør det. Ildsjelene som har lagt ned ett "halvt liv" i sin lokale f.eks idrettsforening, fortjener honnør. Det er mange som yter, i det norske samfunnet, og vi trenger dem.

Går ikke livet så bra(?), er det også hjelpeorganisasjoner, som AA, Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon Caritas, og Røde Kors o.l. Heldigvis kan man si, som kan hjelpe mange, ikke alle (dessverre) . De offentlige tilbud lar jeg ligge, pga de er offentlige.

Sa man, har mange tilbud, de fleste koster litt eller mye penger å delta på. Legger nå vekt på de tilbud som finnes, med en kontingent. Hjelpeorganisasjoner, er jo der for å hjelpe, og krever ikke "inngangspenger".

Et "tilbud" jeg ikke har dratt inn ennå, men vil gjøre nå er, kirken, eller m.a.o evangeliet om Jesus Kristus.

Eller er kirken, den Katolske kirke et "tilbud" på lik linje med alle ovennevnte? Ja, jo på en måte, da Jesus Kristus nettopp tilbyr, inviterer oss, til evig liv, og aldri mer, tørste igjen.

Er det slik vi skal se på kirken, et av mange tilbud? .... "ja kunne jo gå der en stund, er jo bare å melde seg ut, om det ikke passer, finne noe annet"?!
Det er her, skillelinjen går, mellom alle tilbudene.
Kirken står, og har alltid stått i en særposisjon. Den er universell, har ett formål, spre evangeliet, og være en "mor" for de troende. Forerette de 7 sakramentene, har sin/din Trosbekjennelse, høre dine skriftemål, Kirken,s tilgivelse(Herren,s) og gi videre håp og trosstyrke. Om og om igjen. År etter år, århundre etter århundre.
Dette er "tilbudet". Noe så mye mer, som griper inn mer inn, enn i din fri-tid.

Det blir nettopp det sanne livet, for du er født på ny. Gjelder for all ukens syv dager, og døgnets 24 timer. Slik har det vært fra ur-kirkens tid, frem til idag. Slik vil det være, til Herren kommer i all sin Herlighet, for å overta og regjere sitt rike.

Så valget om å bli katolikk, bli medlem, er noe som krever mere enn å lære å spille Bridge.
For du står nå på den ene siden av døren, du hører det banker, og det er Kristus, som venter på den andre siden av døren. Er bare du som kan åpne døren(!).

Herren, Han trenger seg ikke på.

Som katolikk (nå snakker jeg ikke av mye erfaring ennå da, vær overbærende med meg) vil livet gi gleder, sorger, fester, og triste stunder. Men, og det er ett stort men. Du er ikke lenger alene, du har mottatt Fermingen og du/bør kan alltid be. Herren vet hva du trenger best, og ingen prøvelse er "bortkastet". Han kjenner deg, som ingen annen. For han er din Himmelske Far.

Tilbud, ja floraen er rik som sagt, men den Katolske kirke, er ikke som alle de andre tilbud, som også kan gi deg ett bedre/godt liv.

For Kirken (Mor) vil forberede deg på din evige og åndelige velferd. Samt et timelig tilbud i kirken, f.eks i tjeneste, (det gir deg mye), sosialt og en stor mangfoldig søskenflokk. På vår korte tid her på jorden, benytt den best. Gud velsigne deg!

PS
Du kan selvsagt være katolikk, spille Tennis, synge i kor, dra på fjellturer o.l., men alt i prioritert rekkefølge. d.s.

St. Halvard

Det er festdag 15 mai, for vår lokale helgen, St.Halvard, i Oslo. Siden det er Oslo,s skyttshelgen, men som Drammensere, har vi stor interesse for denne edelgode helgen. se mer på www.katolsk.no

Undervisning

Lørdag 16 mai, er det for meg annen gangs undervisning i kirken. Da skal vi bla. lære om et av sakramentene, (og det er 7). Denne gang skriftemålet. Jeg gleder meg, for da blir det også messe på lørdag. Mer om dette senere.

Hjem - St- Laurentius-Bildeserie

Sliten og slitt-Hold ut til enden!

Mitt første møte med St. Laurentius kirke. Er en reise på gamle tomter, så noe nostalgi er å vente.

Jeg nærmet meg kirken i Cappelens gate, via Bragernes kirkegård. Har mange minner fra dette sted. Da jeg i opprørsk og søkende ungdom, nettopp søkte roen på denne kirkegård. Intet annet sted, fant jeg den ro. På en benk, skjult av trygge hekker. Leste, grunnet og ba jeg. Bønn, det var vel bønn, om jeg ikke stod på kne og foldede hender?

Roen, og følelse av respekt og hellighet. Var det varige inntrykket jeg har av denne nydelige kirkegården.
Lite ante jeg, at jeg nå, så mange år etter. Skulle finne svar, og søke til den kirke. Som jeg som ung, så på som en liten hytte(!). Den gamle kirken hadde særpreg, med sine vegger av laftet tømmer, svarte tykke stokker. Husker også St. Josef nonnene godt. Men, som for nordmenn flest. Var denne lille trekirke, mystisk, og fjern.

Dette var en tid før begrep om fargerikt fellesskap, toleranse, andres tro o.l. Da dette var politisk korrekt, og noe man nå tenker/møter på ukentlig. Da det er i nyheter, skole og hverdags debatten. Derfor hevder jeg at St. Josef søstrene, var en viktig del av Drammens bybilde, historie. Og de utgjorde en faktor og velsignelse for Drammen.- De er nå savnet av meg, og den ro og verdighet de utstrålte, den gang da. Mystisk og fremmed var de, men nå raser nettopp de inntrykk inn på oss i større og større grad. Drammen var fargerikt allerede på 60/70-tallet for meg, nettopp pga. de var trofaste mot sin tro. Nok om det.....

Den første gang jeg nå så den nye vakre, mursteinkirke. Så jeg den fra kirkegården, der lå den, trygg og god, her skulle jeg tre inn, og oppleve min første messe. Der Herren er, der vi bøyer kne, i ydmykhet for Hans tilstedeværelse.

Før jeg gikk mot de store kirkedørene, gjenkjennte jeg en statue på kirkegården. Som jeg hadde sett først for over 30 år siden. Kristus stod der fortsatt, foran sin kirke, med åpne armer. Symbolikken er fin, han løper (faktisk) oss i møte og ønsker oss velkommen til messe og hjem.

Årene hadde gått, for meg, var den like fin. Hvit og standhaftig. Og fikk meg til å tenke på Hans befaling, Hold ut til enden. Mens mange år av mitt liv hadde gått. Stod denne Kristus-statuen. Nå, slitt, uten hender. Men, den stod der. Slike, er og burde det være med oss. Stå opp, vitne og pek mot Herren og hans kirke. I all slags "vær", ikke vakle, ikke vike og ikke være opptatt av det ytre, men i oss ha Hans ånd. Så vi tenner et lys av håp, slik menneskene kan prise Herren og søke Han.

Derfor blir denne allerede kjære statue, et barndomsminne, om "snille, snille Jesus", men nå også en Jesus, som holder ut for oss, roper på oss. Og bare vil hjelpe oss, til at vi skal greie og holde ut til enden. Da vi alle kan møte ham igjen. Endelig-