"Et besøk hos en nabo"-og bror

Undertegnede bruker ikke bare sin Blogg til indre følelser, opplevelser og erfaringer. Knyttet til katolsk (kristen) tro, konvertering o.l. Er på en åndelig reise, som startet lørdag før "Palmesøndag",....vel "reisen" har vel vart hele livet(?).
Først nå er jeg ved selve målet. Moderkirken, Faderhuset, der Eukaristien, blir, forrettet, utdelt og fremstilt. Slik den skal gjøres, om som er uforanderlig. Fra det siste Påskemåltidet 33 e.Kr.
Dette har blitt sentrum, for alle mine gjerninger, for jeg skal møte Herren igjen, ved det "Festmåltid" som er dekket, for min/din skyld.

Denne søndag fikk jeg en ny opplevelse, nei to. Jeg ville så gjerne lytte til det Filippinske-koret, synge/øve.- Det ble mer, jeg fikk være med å synge !"O Sacred love O Love divine".....fikk plass(jeg er stor :) i koret og sang under Eukaristien (jeg sang vel for høyt, men jeg får en så indre lyst, knyttet til salmer). Mye å lære der også, men var så generøst av menigheten,s Philiphinske-kor/søstre å ta meg med. Det ga meg en indre glede.

Etter messen, snakket jeg med en av de flinke ministrantene. "Hvorfor gikk dere i grønt i dag (kappene)?" Svaret var enkelt; "for å markere at denne søndagen ikke hadde noen spesiell feiring, enn utover, messen i seg selv. Det er mye å sette seg inn i, nettopp, når en søker de mange svar. Kunnskapshungrig har jeg hvert hele livet.
Får kunnskap nå også hos "St. Laurentius", ikke det alene, men Den Hellige Ånd,s tilstedeværelse. I messen, og det jeg tar med meg ut i hverdagen, i sabbaten og mandag....og resten av uken. Like godt som du og jeg strever, for å være menneskelig, men strevene etter Herren,s Helliggjørelse.

Deltar som sagt i enkelte debatter, på verdidebatten.no, og i ett av mine innlegg, oppfordret jeg nettopp, de debattdyktige og ivirge. Besøke de "miljøer" de kritiserer, er skeptiske til, finner feil hos. For Gud, vil at vi skal forenes. Babel,s tårn er historie, og evangeliet skal forkynnes til alle.

I ett av inlegene sa jeg; "til søndag, skal jeg ikke gå forbi, men innom den lokale (tyrkiske) Mosken (gml. Adventist kirken i Drammen, se bilde). Som sagt, så gjort, besøkte mosken, som ligger i kvartalet, nedenfor, St. Laurentius på vei hjem. Muslimene har jo sin fredagsbønn, men de har i de siste, helger, jobbet på fasaden, og håpet å treffe noen. Det skjedde, vi snakket om fasaden, ble invitert inn, av med sko. Kom inn i et vakkert oppusset rom (vet ikke hva det kalles offisielt) der de lytter til sin Imam, og sender sine bønner opp. Det var vakkert, og følte en ærbødighet, overfor deres innsats i selve lokalet. Samt den hengivenhet, de hadde utført i de gamle (kristne) lokaler. De har nå ett ferdig Gud,s hus (innvendig) , samt festsal o.l. Ble invitert på en av fredagsbønnene, noe jeg takket ja til.

Delte tanker rundt Abraham, vår felles stamfar, toleranse og tro. Presangterte meg som en som er katolsk og går i menigheten 25m ovenfor.

Han jeg snakket med, hadde bodd like lenge i Drammen som meg, og det ble en trivelig prat. Dessverre måtte jeg rekke "Timekspressen" hjem, men vi sa begge; "sees igjen".....Det gjør vi, en fredag, da ble jeg invitert ned på te. Etter Fredagsbønnen, ennå rekker jeg messen på søndag. Bare litt(mye) rikere, og mer i "Paulus ånd", som preket for "Jøde, Greker og Romer". Ett sted må man begynne, venner er gode å ha, ihvertfall gode naboer.

Det kimer inn.....

Dette var først ment som en kort kommentar til J. Lund sitt innlegg på "verdidebatt.no, "Bispe-nei til paven" ,har også en egen Debatt-Blogg der.

www.verdidebatt.no/loke

Så publiserer det også som ett eget innlegg der, og nå på min egen Blogg INRI 365, da det kan ha interesse for dere som besøker meg her, og en del av min engasjerte konvertering. Det favner mer enn Paven, det tar for seg ikke bare den økunemisk forandring, men mye i samfunnet som generelt, har forandret seg drastisk.

20 år.(ref. Paven besøk/"Bispe-nei til paven") Norge har forandret seg mye, på bare to ti-år. Flere kvinner i arbeidslivet, barnehager, SFO. Mediabildet, med flere aktører, innen både radio og TV. IT-revolusjonen, som har foranndret hele samfunnet, arbeids hverdagen og inntatt privatlivet. Dette som noe av de viktige forandringer.

Vi er en nasjon, med flere medborgere, som kommer fra fjerne kulturer. En del av kulturen, er deres religion.

Så aldri før har, Norge bestått av så mange etniske grupper, og religioner. Vi vil (gjerne) favne dem alle. Skulle vår Grunnlov blitt skrevet i dag, (hypotetisk), så hadde det vært spennende å hvert "flue på veggen" i Eidsvoll-salen.

Eidsvollsmennene (det hadde kanskje hvert noen kvinner der å?) kommet ut etter lange dager/måneder, en 17 Mai i år 20XX. Proklamert Norges Grunnlov, tilpasset samfunnet i dag. Jeg lar den hypotesen ligge og pennen hvile. Eller får vel si tastaturet, selv språket har endret seg på 20 år.

Dette viser jo at vi lever, i et dynamisk samfunn, før veldig homogent, men (tids passet) dynamisk, og nå, med et mangfold. Det er lettere å like maten til de forskjellige kulturer, enn religionen.

En biskop, er en samlende (burde være) og viktig person i alle Bispedømmer.

Nå har vi heller ikke lenger bare Lutherske Biskoper, men tilsvarende geistlige personer, i andre religioner og kristne kirker i dagens Norge.

Det er også Katolske Bispedømmer/stift i Norge. Paven hadde sitt besøk og Statsbesøk, for 20-år siden. Da var Paven(Biskopen av Roma), mulig en kuriositet for folk flest (ikke-katolikker) og en "motstander" for Biskopene i Den Norske kirke. De som ikke var der, får argumentere selv, hvorfor de ikke var tilstede.

Johannes Paul II, ble og var en avholdt Pave. Evnen til kontakt nevnes treffende av J. Lund. Ved sin bortgang var han nettopp en respektert, populær og avholdt Pave, menneske og kristen. Langt utover Vatikanet og Katolske Bispedømmer, verden over.

Det er jo nettopp vår (nasjon) vilje, til å ta imot "ny-landsmenn" at vi har fått ett mangfold. Norge er ikke homogent lengre, og vi lever ikke livet lengre, i hvert vårt "dalsøkk", eller i "trange fjordarmer", livet ut.

Den Katolske kirke i Norge, etter reformasjonen, var jo, og nettopp ble en "innvandrer-kirke". Før begrept var daglig tale. Etter at den Katolske kirke igjen fikk krysse Norges grenser, etter flere hundreårs (ufrivillig)fravær. Da kom de til et homogent kirke-norge. Toleransen var ikke, så til stede, da fra Storting og samfunn.

Prester kom fra andre land, nonner og munker så. Der de slo seg ned, dannet menigheter, klostre og sykehjem. Ble de en "kuriositet" også møtt med fiendskap. Se på nonnene (Lunden kloster feiret 50 år i helgen) var nettopp like "fargerike", som kvinner med hijab i dag. Noen møtte nonnene/prester med skepsis, andre mere åpne.

Det er jo nettopp det dagen,s hijab-bærende kvinner møter i dag, og debatten har pågått her på "Verdidebatten.no", lenge. Hevder så; "at den katolske kirke var og er ett foregangseksempel, i nettopp ta imot "fremmede". Da, for de katolikker som har funnet Norge som sitt nye land, men også omsorg for alle som søkte til "deres dører". Alle de "fremmede familier" som slo seg ned i Norge. Ble lokale bakere, urmakere, smeder osv. Ble med å bygget opp og styrke de lokale menighetene, for kirken var og er så viktig.

Dette er ikke noe som har pågått de siste 20-år, men siden dag 1, siden kirken, "kom tilbake" til Norge. Vil gjøre det, gjør det og fortsette med det, uansett politisk dagsorden/agenda.

Er mye seg som har forandret seg fra f.eks Christian Michelsen dager, til Jens Stoltenberg regjering. Når linjene er trukket tilbake til den ruvende Statsminister C. Michelsen, i Norsk historie. Har det alltid og vil være en debatt (ihvertfall i ett demokrati), der de konservative og liberale krefter, skaper en dynamikk. Vi får fremgang eller tilbakegang. Innen for "kirke-Norge" er det også en slik debatt, og det økunemiske samarbeidet har kommet langt, men ikke langt nok på 20-år.

Mennesket er en "treg materie", for vi har alle meninger, (bra!) det er ikke "leder-ulven" som har sin flokk og sitt hierarki i Norge. Så debatten foregår, ikke ved "melkerampen" lengere, men som her på "Verdidebatten.no".

Hadde dagens Pave Benedikt XVI, ankommet Gardermoen i dag, og kysset norsk jord. Hadde nok imøtekommende heten vært større, til han som Paven.

Men og det er ett men, media-norge og samfunn hadde vel ikke glemt krigen (1939-45), og at han er av Tysk herkomst, og selv ungdom under disse tragiske krigsår. Der hadde vel stenen i skoen "trykket nå", i dag. Ikke det økunemiske.

Når skal vi greie å se over, forbi, til det større. Det all religioner (de fleste) søker? Gud.

I den katolske kirke St. Laurentius, kimer nettopp den protestantiske kirkes klokker, inn til messer og høymesse for oss. Bevist, eller ubevist?

Takk for godt naboskap!