Sennepsfrø

Når en sitter, med sin Blogg. Dette, av mange, nye medium(et).....ja ja...vi er nå forfengelige. Alt er så nytt, innovativt, grensesprengende.

Stopp, sier jeg til meg selv, og alt det nye, som ikke er så nytt. Er forfengelige, at vi bare vil ha våre bilder på nett, ikke være anonym, en av mange".

Min intensjon; er å bruke det til kun en hensikt alene, fremme forståelsen for Guds rike, på jorden og den katolske, apostoliske tro. Som konvertitt. For vitner er vi alle kalt som, .....ikke min vilje, men din"....

Blogg, er en oppslagstavle, digital, ja....men mennesker har alltid, til alle tider. Delt sine tanker, muntlig, skriftlig, ord og i toner.

Utviklingen får oss til å miste noe av kontakten med fortiden, for, vi har en tendens til å sole oss i glansen, over, fremgang og utvikling.
Mennesket blir stolt, takker ikke Gud, trenger ikke Gud, verdsetter ikke Gud, priser ikke Gud. Dette er verdenshistorien, i ett nøtteskall.
Mennesket forandrer seg ikke, ikke dets falne natur. Nye generasjoner, blir alltid, møtt med satans fristelser, om ære og berømmelse, rikdom og suksess. I ny "innpakning", men formålet er alltid det samme. Det er å få sønn og datter av Adam og Eva, lengst mulig, bort fra Gud. Ut av hagen, ut i verden, og ennå lengre ut.

Gud,- vil bare ha oss tilbake, han måtte jage Adam og Eva ut, så de; "ikke rekker ut hånden og eter av livets tre.1.Mos.3:22
Da ville vi/de blitt satt i en tilstand, der vi var udødelige, og evig syndige-Tilhørende Satans-rike, ikke trone, men slave. Evig ulykkelig.

Gud ville gi evig liv, i en syndfri tilstand-lykkens tilstand. P.ga. fallet måtte det, først komme ett sonoffer. Før da og, til da, var livets tre uoppnåelig for Adam og Eva,s barn/slekt.

Så Gud ønsker det samme, ja. Bare Satan og hans engler, forvrenger budskapet, og forderver sannheten. Mennesket er først rikt, når det møter Gud.

Sann rikdom, kan bare vokse, der Gud berører ett liv, og ordet rikdom. Ikke la deg forveksle, blande og bruk feil målestokk nå. For dette er ikke en saldo på konto, formue på en ligningsattest.
Om akkurat det kan jeg skrive om ved en senere anledning.

Selv, takker jeg. En selverkjennelse som har kostet, å komme til.
Som har pågått over år, og ennå former Gud meg...."det naturlige menneske(r)". Takk for den fattigdom jeg, selv, lever i, for at jeg er så avhengig av en barmhjertig Gud.
Slik er jeg åndelig rik. Uten Gud er jeg intet. Hadde jeg hvert materielt rik, og fremgangsrik, så hadde jeg ikke vært den jeg er idag. Min nakke hadde ikke hvert lett å bøye, mine knær ikke så villige til å knele.

Dette har Gud sett, han vil bare mitt eget beste. At jeg er velsignet ja, en fortid ja, en framtid ja. Har kun nåtiden, dagen i dag og forholde meg til. Lengter til søndag og messe, håper om påsken 2010 og mitt "Rituale for opptagelse av konvertitt". Til da kan jeg kun leve og tjene i dag.

Verdslig eller materielt har jeg ikke oppnådd mye i livet. Min bruk, eller mangel av talenter vil jeg stå ansvarlig overfor kun en, og det er Gud. Han som nettopp ga meg disse talenter. Min samtid, vil ikke huske meg, prise meg, ....det er det samme. For det er ikke min samtid, og dets mennesker, som gir meg den krone jeg kan bære, som sønn av Gud. Prisende og hvilende hos den Allmektige Gud.

Jeg forstår mer og bedre fattigdomsløftene i de forskjellige ordner, det er v i k t i g. Det har noe å si, for din egen sjels velferd, for veksten av Gud,s rike og fremme.

Begrepet Gud,s rike. Har og bringer håp til mennekset. Ordet, i seg selv, gjør ofte at det også har blitt overført til et fysisk avgrenset konkret rike.
I Matteus, leser vi ;Matt.12;28....."da er jo Guds rike kommet til dere." Jesus, driver ut onde ånder, og konkluderer, med at ved å gjøre det. Har han, dvs. Guds rike kommet til oss. Guds rike er altså, Jesus, sønn av den almektige fader. Født av en uplettet kvinne. Den nye Adam, og den nye Eva. De syndefrie, som ikke bringer synd inn i verden, men bryter all synd, og retter opp feilen fra Eden,s hage.

Ett nytt rike, slik det var ment som, for mennesket. Ett rike der Satan, ikke hadde makt, men der de hellige regjerte, forkynte og der sakramentene er "juvelene" i riket. Der alt i livet omfatter oss, vår velferd. En stadig tilgivelse, gitt gjennom bot, anger og bekjennelse. Det sønderknuste kan gå med fornyet håp. Om og om igjen. Det er virkelig ett rike på jorden i dag. Som står i skarp kontrast, til "det naturlige-det uten ånd".

Gud,s rike er også, mer enn den åndelige dimensjon. Materialisert i f.eks. Peters plassen, Peters kirken osv, slik også sammenlignet med ett fysisk rike; "Ja, jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike." Matt. 19:24
Det er en port, dør, for å komme inn. Det er dåpen, før dåpen tro, men det fysiske. det vi gjør for å være innbyggere av hans rike, kirke. Er å bli døpt.

Allerede i Markus, ble spørsmålet selv stilt og besvart av Kristus;
Mark.4;30-32..."Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke? 31 Det er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden, 32 men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får så store grener at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det."

Når jeg kan sitte hjemme, sist søndag, høre messen (EWTN-Our Lady of the Angels Chapel,USA), på radio. Der konturene av noe større gis.....
Merker, at en bli dratt inn i sfæren, som ikke er av denne verden- Glimter storheten, av riket. Der jeg med ett blir en del av noe større, der liturgien....åpenbarer noe større en ukentlig rutine, en rutine som gjør at jeg har kommet til følgende forståelse;

"Som troende, katolikk, tilhører jeg, Guds rike, fellesskap på jorden....det er større enn det vi kan måle i antall medlemmer, og antall kirkebygg. Kraften i Eukaristien, er noe større, en det vi kun oppfatter, som "brød" og "Vin". I dette ligger det krefter til frelse, og kun det. Ordet, ble kjød, tok bolig i blant oss. Som vi minnes og fornyes, hver gang vi tar del i kommunionen. Fornyes dett i oss. Guds rike, i oss. Du er en, jeg er en byggestein i Guds rike. Grener, har vi også blitt sammenlignet med......"vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får så store grener at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det."Matt.4:32"
Er nå ikke alt dette "fattigmanns trøst", jo mulig det, sikkert rett, men Gud har lovet oss sin fred, sin trøst. Kanskje den er fattigmannens, som skuer nettopp Gud,s rike. Ett håndfast "Soria Moria". I det fjerne, men daglig nær....

Share

Det kimer inn.....

Dette var først ment som en kort kommentar til J. Lund sitt innlegg på "verdidebatt.no, "Bispe-nei til paven" ,har også en egen Debatt-Blogg der.

www.verdidebatt.no/loke

Så publiserer det også som ett eget innlegg der, og nå på min egen Blogg INRI 365, da det kan ha interesse for dere som besøker meg her, og en del av min engasjerte konvertering. Det favner mer enn Paven, det tar for seg ikke bare den økunemisk forandring, men mye i samfunnet som generelt, har forandret seg drastisk.

20 år.(ref. Paven besøk/"Bispe-nei til paven") Norge har forandret seg mye, på bare to ti-år. Flere kvinner i arbeidslivet, barnehager, SFO. Mediabildet, med flere aktører, innen både radio og TV. IT-revolusjonen, som har foranndret hele samfunnet, arbeids hverdagen og inntatt privatlivet. Dette som noe av de viktige forandringer.

Vi er en nasjon, med flere medborgere, som kommer fra fjerne kulturer. En del av kulturen, er deres religion.

Så aldri før har, Norge bestått av så mange etniske grupper, og religioner. Vi vil (gjerne) favne dem alle. Skulle vår Grunnlov blitt skrevet i dag, (hypotetisk), så hadde det vært spennende å hvert "flue på veggen" i Eidsvoll-salen.

Eidsvollsmennene (det hadde kanskje hvert noen kvinner der å?) kommet ut etter lange dager/måneder, en 17 Mai i år 20XX. Proklamert Norges Grunnlov, tilpasset samfunnet i dag. Jeg lar den hypotesen ligge og pennen hvile. Eller får vel si tastaturet, selv språket har endret seg på 20 år.

Dette viser jo at vi lever, i et dynamisk samfunn, før veldig homogent, men (tids passet) dynamisk, og nå, med et mangfold. Det er lettere å like maten til de forskjellige kulturer, enn religionen.

En biskop, er en samlende (burde være) og viktig person i alle Bispedømmer.

Nå har vi heller ikke lenger bare Lutherske Biskoper, men tilsvarende geistlige personer, i andre religioner og kristne kirker i dagens Norge.

Det er også Katolske Bispedømmer/stift i Norge. Paven hadde sitt besøk og Statsbesøk, for 20-år siden. Da var Paven(Biskopen av Roma), mulig en kuriositet for folk flest (ikke-katolikker) og en "motstander" for Biskopene i Den Norske kirke. De som ikke var der, får argumentere selv, hvorfor de ikke var tilstede.

Johannes Paul II, ble og var en avholdt Pave. Evnen til kontakt nevnes treffende av J. Lund. Ved sin bortgang var han nettopp en respektert, populær og avholdt Pave, menneske og kristen. Langt utover Vatikanet og Katolske Bispedømmer, verden over.

Det er jo nettopp vår (nasjon) vilje, til å ta imot "ny-landsmenn" at vi har fått ett mangfold. Norge er ikke homogent lengre, og vi lever ikke livet lengre, i hvert vårt "dalsøkk", eller i "trange fjordarmer", livet ut.

Den Katolske kirke i Norge, etter reformasjonen, var jo, og nettopp ble en "innvandrer-kirke". Før begrept var daglig tale. Etter at den Katolske kirke igjen fikk krysse Norges grenser, etter flere hundreårs (ufrivillig)fravær. Da kom de til et homogent kirke-norge. Toleransen var ikke, så til stede, da fra Storting og samfunn.

Prester kom fra andre land, nonner og munker så. Der de slo seg ned, dannet menigheter, klostre og sykehjem. Ble de en "kuriositet" også møtt med fiendskap. Se på nonnene (Lunden kloster feiret 50 år i helgen) var nettopp like "fargerike", som kvinner med hijab i dag. Noen møtte nonnene/prester med skepsis, andre mere åpne.

Det er jo nettopp det dagen,s hijab-bærende kvinner møter i dag, og debatten har pågått her på "Verdidebatten.no", lenge. Hevder så; "at den katolske kirke var og er ett foregangseksempel, i nettopp ta imot "fremmede". Da, for de katolikker som har funnet Norge som sitt nye land, men også omsorg for alle som søkte til "deres dører". Alle de "fremmede familier" som slo seg ned i Norge. Ble lokale bakere, urmakere, smeder osv. Ble med å bygget opp og styrke de lokale menighetene, for kirken var og er så viktig.

Dette er ikke noe som har pågått de siste 20-år, men siden dag 1, siden kirken, "kom tilbake" til Norge. Vil gjøre det, gjør det og fortsette med det, uansett politisk dagsorden/agenda.

Er mye seg som har forandret seg fra f.eks Christian Michelsen dager, til Jens Stoltenberg regjering. Når linjene er trukket tilbake til den ruvende Statsminister C. Michelsen, i Norsk historie. Har det alltid og vil være en debatt (ihvertfall i ett demokrati), der de konservative og liberale krefter, skaper en dynamikk. Vi får fremgang eller tilbakegang. Innen for "kirke-Norge" er det også en slik debatt, og det økunemiske samarbeidet har kommet langt, men ikke langt nok på 20-år.

Mennesket er en "treg materie", for vi har alle meninger, (bra!) det er ikke "leder-ulven" som har sin flokk og sitt hierarki i Norge. Så debatten foregår, ikke ved "melkerampen" lengere, men som her på "Verdidebatten.no".

Hadde dagens Pave Benedikt XVI, ankommet Gardermoen i dag, og kysset norsk jord. Hadde nok imøtekommende heten vært større, til han som Paven.

Men og det er ett men, media-norge og samfunn hadde vel ikke glemt krigen (1939-45), og at han er av Tysk herkomst, og selv ungdom under disse tragiske krigsår. Der hadde vel stenen i skoen "trykket nå", i dag. Ikke det økunemiske.

Når skal vi greie å se over, forbi, til det større. Det all religioner (de fleste) søker? Gud.

I den katolske kirke St. Laurentius, kimer nettopp den protestantiske kirkes klokker, inn til messer og høymesse for oss. Bevist, eller ubevist?

Takk for godt naboskap!

Kirken, et - Tilbud?

I dagens moderne samfunn har, det også "moderne" menneske mange tilbud. -
Jeg skriver med anførselstegn, for vi har ikke forandret oss så mye(!)
Teknikken, ja, men ikke mennesket, dets natur, søken, ønsker og lengsler. Det finner vi ved å å lese bla. litteratur av gamle forfattere. Fra en annen, svunnen tid. Mennesket, strevde, stridet, led, lyktes, lo, gråt, lengtet, giftet seg, fødte og døde. Livets gang. I dette er ikke disse ord, så mye nytt.

Leser man helgenhistorie, blir enn ennå mere slått. Hvor like vi i 2009, og han/hun som levede på 600 tallet er. Det er fascinerende, sterk lesning, og det gir "gysninger". Nettopp hvor like vi er, gjør det i hvertfall med meg.

Har gitt meg utrolig ydmyk respekt for våre helgener. En rik arv. Samt en takknemlighet til Gud, for at han alltid er der de hellige er, "to eller tre samlet". At han også i dag har menn og kvinner som tjener i hans kirke.
Går en også til Bibelen, så skulle en man mange ganger tro det/den var skrevet i går, et "brev" til oss(!).

Tilbud ja, det er en rik flora av hva vi kan velge i foreninger, lag, organisasjoner, partier, klubber o.l. Man kan også i dag søke en virtuell verden med PC og spillkonsoller. Drømme seg helt bort, et sterkt medium, (som gjør mange avhengige).
Det samme kan vi gjøre i en bok, og boken kan ta oss med, til andre tider og verdener. Samt at bøker utvikler vårt ordforråd. Fantasien er fin å ha, den gir oss drømmer, idéer. Noe som gjør at vi i dag, har bla. masse teknologi.

Hva skal man velge?, tilbudene er så mange?, man ser på sine fritidsinteresser, ja for det "moderne" mennesket (i hvertfall i Vesten) har fått så mye fri-tid. Er ikke lett å velge. Man kan melde seg inn i Turistforeningen (DNT), den lokale Golfklubben, starte i kor, spille Bridge i organiserte former. Alt dette er med på å gi det nødvendige nettverket, som et menneske trenger (de fleste ihvertfall) og gjør oss godt.
Vi kan ha/få rike liv, og mange gjør det. Ildsjelene som har lagt ned ett "halvt liv" i sin lokale f.eks idrettsforening, fortjener honnør. Det er mange som yter, i det norske samfunnet, og vi trenger dem.

Går ikke livet så bra(?), er det også hjelpeorganisasjoner, som AA, Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon Caritas, og Røde Kors o.l. Heldigvis kan man si, som kan hjelpe mange, ikke alle (dessverre) . De offentlige tilbud lar jeg ligge, pga de er offentlige.

Sa man, har mange tilbud, de fleste koster litt eller mye penger å delta på. Legger nå vekt på de tilbud som finnes, med en kontingent. Hjelpeorganisasjoner, er jo der for å hjelpe, og krever ikke "inngangspenger".

Et "tilbud" jeg ikke har dratt inn ennå, men vil gjøre nå er, kirken, eller m.a.o evangeliet om Jesus Kristus.

Eller er kirken, den Katolske kirke et "tilbud" på lik linje med alle ovennevnte? Ja, jo på en måte, da Jesus Kristus nettopp tilbyr, inviterer oss, til evig liv, og aldri mer, tørste igjen.

Er det slik vi skal se på kirken, et av mange tilbud? .... "ja kunne jo gå der en stund, er jo bare å melde seg ut, om det ikke passer, finne noe annet"?!
Det er her, skillelinjen går, mellom alle tilbudene.
Kirken står, og har alltid stått i en særposisjon. Den er universell, har ett formål, spre evangeliet, og være en "mor" for de troende. Forerette de 7 sakramentene, har sin/din Trosbekjennelse, høre dine skriftemål, Kirken,s tilgivelse(Herren,s) og gi videre håp og trosstyrke. Om og om igjen. År etter år, århundre etter århundre.
Dette er "tilbudet". Noe så mye mer, som griper inn mer inn, enn i din fri-tid.

Det blir nettopp det sanne livet, for du er født på ny. Gjelder for all ukens syv dager, og døgnets 24 timer. Slik har det vært fra ur-kirkens tid, frem til idag. Slik vil det være, til Herren kommer i all sin Herlighet, for å overta og regjere sitt rike.

Så valget om å bli katolikk, bli medlem, er noe som krever mere enn å lære å spille Bridge.
For du står nå på den ene siden av døren, du hører det banker, og det er Kristus, som venter på den andre siden av døren. Er bare du som kan åpne døren(!).

Herren, Han trenger seg ikke på.

Som katolikk (nå snakker jeg ikke av mye erfaring ennå da, vær overbærende med meg) vil livet gi gleder, sorger, fester, og triste stunder. Men, og det er ett stort men. Du er ikke lenger alene, du har mottatt Fermingen og du/bør kan alltid be. Herren vet hva du trenger best, og ingen prøvelse er "bortkastet". Han kjenner deg, som ingen annen. For han er din Himmelske Far.

Tilbud, ja floraen er rik som sagt, men den Katolske kirke, er ikke som alle de andre tilbud, som også kan gi deg ett bedre/godt liv.

For Kirken (Mor) vil forberede deg på din evige og åndelige velferd. Samt et timelig tilbud i kirken, f.eks i tjeneste, (det gir deg mye), sosialt og en stor mangfoldig søskenflokk. På vår korte tid her på jorden, benytt den best. Gud velsigne deg!

PS
Du kan selvsagt være katolikk, spille Tennis, synge i kor, dra på fjellturer o.l., men alt i prioritert rekkefølge. d.s.