Annus mirabilis

En slutter ikke å undre seg over, hva et år kan bringe, og hvor det kan bringe en hen?! Når en ser tilbake på sine år. Er det lett å glemme begivenheter og sine valg. En faktor, som gjør et mennesket er jo nettopp valg. På mange måter er mennesket, en sum av sine valg, en av flere faktorer som utgjør et menneske. 2009, ble et år med viktige valg for meg. Valg, uavhengig av miljø, tradisjon jeg er en del av.

Velger å bruke en av de siste dager i året til å se tilbake på 2009. Som ble "det bemerkelsesverdige året". Nedtrykt og ikke lite optimistisk da det var ved disse tider i fjor. Nærmest likegyldig. Derfor kunne vel så gjerne overskriften ha vært "Annus horribilis", og ikke mirabilis. Skal ikke bruke tid på hva som kunne blitt, men hva det ble. Kun nevne at jeg er utrolig takknemlig, for at Gud er god. At all verdens visdom, ikke kan forutse Hans vei. Det er en stor glede i mitt sinn og mitt bryst, når det kun er få dager igjen av 2009.
Det har skjedd utrolig mye. At jeg nå kan sitte som skrivende, troende og tenkende katolikk. Det er et mirakel. Jeg er så rik. "Så fjernt (jeg trodde det ihvertfall) jeg var fra Gud. Kunne ikke et menneske komme." Var mine tanker og selvbilde. Synden skilte meg fra Gud. Stoltheten skilte meg fra Gud. Bitterhet skilte meg fra Gud. Allikevel deltok jeg i min første messe. Lørdag før palmesøndag, i St. Laurentius menighet. Deltok på min første katekese, hørte min første "Hill deg Maria" (så vakkert) i menighetssalen med alle barna og ungdommen. Palmegrener (det var vel gran?) overalt. Det var å komme hjem, det var eksotisk, fremmed. Selv om en er vokst opp et "steinkast" unna kirken. Først nå tok jeg søkende, ydmyk, farløs, fortvilet og lengtende, skritt inn i troen, kirken og menigheten. Der Gud kan forandre hjerter. Jeg var nok selv en "fremmed fugl" for de troende, men følte/føler meg ikke som det. Etter det første møtet vokste jeg sakte i kunnskap og nåde. Aldri før har jeg vel lest så mye å studert så mye. Om troen og den katolske kirke. Historie, tradisjon, katekisme. Det er mye å favne og forstå. Aldri satt jeg noen direkte spørsmålstegn. For jeg var forberedt, slik Herren hadde forberedt meg. Hele mitt liv pekte mot dette ene, fatte troen og tre inn i kirken. Det er her jeg hører hjemme, det er dette som er hjemme. Her finner jeg det ankre, som holder meg fast. Ikke lenger flakende og søkende på opprømt hav. At ens tro får konsekvenser for sitt daglige live. At ens verdier endres, og jeg med dem. Når noe er nytt, har jeg tidligere erfart at det er lett å ivre når alt, nettopp er nytt. Har kommet til den forståelse, at dette ikke er noe jeg skal engasjere meg, kun i en kreativ periode. En flamme som derimot skal brenne livet ut. En må alltid ha "olje på lampen". Så om ikke flammen alltid er stor, så brenner den da. Det kan en makte, med Guds barmhjertige hjelp. Dette er et valg for livet, for Gud er livet. Da dette har vært et begivenhetsrikt år, har det også inneholdt det motsatte. Det har kostet sjelssmerter, en synder som vender hjem. Vil gjennomgå forløsende renselse og botsøvelser. Der en ser sitt liv, sin person i et nytt syn, med nye øyne. Det er derimot ikke varig, smerten, men forbigående. Sjelssmerte er ikke varig, til det finnes omvendelse, tilgivelse ved bekjennelse, og nåde. Da kan en tåle de smerter, slik jeg har opplevd.

Dette har vært for meg, og er for meg. Mer enn boklig lærdom, teologi og teorier. Dette er selve livet. Der en ser sine feil, i lys av Adam,s feil, og den tilstand av uorden hele verden befinner seg i. Med Adam-mennesket alle sine feil. Der Gud, har fra tidenes morgen, kun hatt en stemme, en røst, og et ønske. "Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: «Hvor er du?» Han svarte: «Jeg hørte deg i hagen. Da ble jeg redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg". Jeg har besvart det ropet, erkjent som Adam, "her er jeg". Er ikke lenger naken, men salvet og kledd i sakramentenes nye drakt.

Det har aldri vært noen spørsmål, om å tro eller ikke tro, på Jesus Kristus. Det var bare et spørsmål å tilslutt høre den stille innbydende røst, i verdens virvar av "stemmer";
"Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg".

Share
|

Norsk dilemma

Her kommer et tankevekkende sitat fra (Polske); Nina Witoszek-Fitzpatrick. Der våre olje-milliarder, er mulig, vårt største hinder, for å søke; "Gud har et bedre øye til nordmenn enn nordmenn har til Gud".
Share
|

21 grams - Abba - E'li

Har med meg to filmer hjem i dag fra biblioteket. Begge har jeg sett før, og begge er to sterke filmer. Filmen "21 grams" er bl.a. med med Sean Pen, som ble "Beste skuespiller-Venezia Filmfestival", for sin rolletolkning her i 2008.

Filmen; "tre menneskeskjebner som veves sammen på grunn av en tragisk hendelse; Paul, en matematiker som trenger en hjertetransplantasjon , Christina, en tobarnsmor med fortid som stoffmisbruker og Jack, en tidligere forbryter som nå er religiøst aktiv".

*Hvor mange liv lever vi?
*Hvor mange ganger dør vi?
*De sier at vi alle mister 21 gram, nøyaktig i dødsøyeblikket. Alle.
*Og hvor mye rommer 21 gram?
*Hvor mye er tapt?
*Når taper vi 21 gram?
*Hvor mye er det?
*Hvor mye får vi?
*21 gram.
*Vekten av fem småmynter.("nickels"/cent)
*Vekten av en kolibri.
*En sjokoladeplate.
*Hvor mye veier 21 gram?

Temaer, eller dette blir ikke, nei aldri teoretisk emner. For en får se, hvordan enkelte hendelser kan gripe inn i livet. Forandre, utfordre, slite og dra. Utfordringen, er ikke å komme uforandret ut av hendelser i livet, men at men beholder sin sjel intakt. Om man har kommet nærmere eller lengre bort fra Gud? Hendelser forandrer oss, og i denne filmen får vi se hvordan tre mennesker takler en hendelse, som har berørt de alle. Livet utfordrer, alle, også de som tror.

Det er mye smerte, det er vondt å se, og jeg merker at selve redselen tar overhånd under filmen. "Hvordan ville jeg takle dette?" "Ville jeg klandre Gud?" Det er en film for nyttig ettertanke og meditasjon. Om sin ege tro, styrke av tro, og hengivenhet, og total tillit til Gud.
Det offer som ble utgytt for oss, med piskeslag, spott, spytt, smerte og ufattelig lidelse. Naglet til et trekors. Henge, lide under sin egen kroppsvekt. Nagler som sliter og river i sener, hud og nerver.

Hvordan, gjøre nytte av dette offer, som troende? Slik Jack i filmen er et eksempel på. En som har kommet til tro, etter mange år som kriminell. Han har allerede en fortid, med masse skyld og smerte, som han har fått tilgivelse for. Så griper livet inn, igjen.......og berører livet selv med;

*Skyld
*Tilgivelse
*Forsoning

Som ekstramateriale til DVD,en, får vi se hvordan regissøren; Alejandro Gonález Iñárritu. Har tenkt rundt filmen, og hans særegenhet som regissør. Han starter første filmdag, med å samle alle medarbeidere og skuespillere, i en sirkel. Alle har en rød rose, der alle kaster rosebladene opp mot himmelen. Det samme skjer på filmsettets siste dag, ny sirkel, men hvite roser-for fred.....blader blir kastet opp mot himmelen. Igjen til ordene, unisont; ....."Abba E'li"......




Da er overgangen til neste film, enkel. "The Pasion of The Christ". Der er det smerte lidd for oss.
"21 gram" beskriver noe av de smerter, prøvelser, lidelser vi møter i livet. Tap, sorg, svik,.....det er det da, å finne svar?!
Hvordan benytter en seg av forsoningen til Kristus, få det til å passe inn i våre liv. Eller tilpasse våre liv til Kristus-si "ja!". Nettopp, benytte seg av de utstrakte, gjennomborede hender, som sier; "Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile".

Share
|

Sennepsfrø

Når en sitter, med sin Blogg. Dette, av mange, nye medium(et).....ja ja...vi er nå forfengelige. Alt er så nytt, innovativt, grensesprengende.

Stopp, sier jeg til meg selv, og alt det nye, som ikke er så nytt. Er forfengelige, at vi bare vil ha våre bilder på nett, ikke være anonym, en av mange".

Min intensjon; er å bruke det til kun en hensikt alene, fremme forståelsen for Guds rike, på jorden og den katolske, apostoliske tro. Som konvertitt. For vitner er vi alle kalt som, .....ikke min vilje, men din"....

Blogg, er en oppslagstavle, digital, ja....men mennesker har alltid, til alle tider. Delt sine tanker, muntlig, skriftlig, ord og i toner.

Utviklingen får oss til å miste noe av kontakten med fortiden, for, vi har en tendens til å sole oss i glansen, over, fremgang og utvikling.
Mennesket blir stolt, takker ikke Gud, trenger ikke Gud, verdsetter ikke Gud, priser ikke Gud. Dette er verdenshistorien, i ett nøtteskall.
Mennesket forandrer seg ikke, ikke dets falne natur. Nye generasjoner, blir alltid, møtt med satans fristelser, om ære og berømmelse, rikdom og suksess. I ny "innpakning", men formålet er alltid det samme. Det er å få sønn og datter av Adam og Eva, lengst mulig, bort fra Gud. Ut av hagen, ut i verden, og ennå lengre ut.

Gud,- vil bare ha oss tilbake, han måtte jage Adam og Eva ut, så de; "ikke rekker ut hånden og eter av livets tre.1.Mos.3:22
Da ville vi/de blitt satt i en tilstand, der vi var udødelige, og evig syndige-Tilhørende Satans-rike, ikke trone, men slave. Evig ulykkelig.

Gud ville gi evig liv, i en syndfri tilstand-lykkens tilstand. P.ga. fallet måtte det, først komme ett sonoffer. Før da og, til da, var livets tre uoppnåelig for Adam og Eva,s barn/slekt.

Så Gud ønsker det samme, ja. Bare Satan og hans engler, forvrenger budskapet, og forderver sannheten. Mennesket er først rikt, når det møter Gud.

Sann rikdom, kan bare vokse, der Gud berører ett liv, og ordet rikdom. Ikke la deg forveksle, blande og bruk feil målestokk nå. For dette er ikke en saldo på konto, formue på en ligningsattest.
Om akkurat det kan jeg skrive om ved en senere anledning.

Selv, takker jeg. En selverkjennelse som har kostet, å komme til.
Som har pågått over år, og ennå former Gud meg...."det naturlige menneske(r)". Takk for den fattigdom jeg, selv, lever i, for at jeg er så avhengig av en barmhjertig Gud.
Slik er jeg åndelig rik. Uten Gud er jeg intet. Hadde jeg hvert materielt rik, og fremgangsrik, så hadde jeg ikke vært den jeg er idag. Min nakke hadde ikke hvert lett å bøye, mine knær ikke så villige til å knele.

Dette har Gud sett, han vil bare mitt eget beste. At jeg er velsignet ja, en fortid ja, en framtid ja. Har kun nåtiden, dagen i dag og forholde meg til. Lengter til søndag og messe, håper om påsken 2010 og mitt "Rituale for opptagelse av konvertitt". Til da kan jeg kun leve og tjene i dag.

Verdslig eller materielt har jeg ikke oppnådd mye i livet. Min bruk, eller mangel av talenter vil jeg stå ansvarlig overfor kun en, og det er Gud. Han som nettopp ga meg disse talenter. Min samtid, vil ikke huske meg, prise meg, ....det er det samme. For det er ikke min samtid, og dets mennesker, som gir meg den krone jeg kan bære, som sønn av Gud. Prisende og hvilende hos den Allmektige Gud.

Jeg forstår mer og bedre fattigdomsløftene i de forskjellige ordner, det er v i k t i g. Det har noe å si, for din egen sjels velferd, for veksten av Gud,s rike og fremme.

Begrepet Gud,s rike. Har og bringer håp til mennekset. Ordet, i seg selv, gjør ofte at det også har blitt overført til et fysisk avgrenset konkret rike.
I Matteus, leser vi ;Matt.12;28....."da er jo Guds rike kommet til dere." Jesus, driver ut onde ånder, og konkluderer, med at ved å gjøre det. Har han, dvs. Guds rike kommet til oss. Guds rike er altså, Jesus, sønn av den almektige fader. Født av en uplettet kvinne. Den nye Adam, og den nye Eva. De syndefrie, som ikke bringer synd inn i verden, men bryter all synd, og retter opp feilen fra Eden,s hage.

Ett nytt rike, slik det var ment som, for mennesket. Ett rike der Satan, ikke hadde makt, men der de hellige regjerte, forkynte og der sakramentene er "juvelene" i riket. Der alt i livet omfatter oss, vår velferd. En stadig tilgivelse, gitt gjennom bot, anger og bekjennelse. Det sønderknuste kan gå med fornyet håp. Om og om igjen. Det er virkelig ett rike på jorden i dag. Som står i skarp kontrast, til "det naturlige-det uten ånd".

Gud,s rike er også, mer enn den åndelige dimensjon. Materialisert i f.eks. Peters plassen, Peters kirken osv, slik også sammenlignet med ett fysisk rike; "Ja, jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike." Matt. 19:24
Det er en port, dør, for å komme inn. Det er dåpen, før dåpen tro, men det fysiske. det vi gjør for å være innbyggere av hans rike, kirke. Er å bli døpt.

Allerede i Markus, ble spørsmålet selv stilt og besvart av Kristus;
Mark.4;30-32..."Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke? 31 Det er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden, 32 men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får så store grener at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det."

Når jeg kan sitte hjemme, sist søndag, høre messen (EWTN-Our Lady of the Angels Chapel,USA), på radio. Der konturene av noe større gis.....
Merker, at en bli dratt inn i sfæren, som ikke er av denne verden- Glimter storheten, av riket. Der jeg med ett blir en del av noe større, der liturgien....åpenbarer noe større en ukentlig rutine, en rutine som gjør at jeg har kommet til følgende forståelse;

"Som troende, katolikk, tilhører jeg, Guds rike, fellesskap på jorden....det er større enn det vi kan måle i antall medlemmer, og antall kirkebygg. Kraften i Eukaristien, er noe større, en det vi kun oppfatter, som "brød" og "Vin". I dette ligger det krefter til frelse, og kun det. Ordet, ble kjød, tok bolig i blant oss. Som vi minnes og fornyes, hver gang vi tar del i kommunionen. Fornyes dett i oss. Guds rike, i oss. Du er en, jeg er en byggestein i Guds rike. Grener, har vi også blitt sammenlignet med......"vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får så store grener at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det."Matt.4:32"
Er nå ikke alt dette "fattigmanns trøst", jo mulig det, sikkert rett, men Gud har lovet oss sin fred, sin trøst. Kanskje den er fattigmannens, som skuer nettopp Gud,s rike. Ett håndfast "Soria Moria". I det fjerne, men daglig nær....

Share

"......dere skal finne hvile for sjelen"

Musikk på veien.......
via Betlehem,
Kana,
Getsemane,
Via dolorosa,
Golgata,
den tomme grav.....

- til ditt hjerte-

Velkommen til Messe.




"Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile."