Sennepsfrø

Når en sitter, med sin Blogg. Dette, av mange, nye medium(et).....ja ja...vi er nå forfengelige. Alt er så nytt, innovativt, grensesprengende.

Stopp, sier jeg til meg selv, og alt det nye, som ikke er så nytt. Er forfengelige, at vi bare vil ha våre bilder på nett, ikke være anonym, en av mange".

Min intensjon; er å bruke det til kun en hensikt alene, fremme forståelsen for Guds rike, på jorden og den katolske, apostoliske tro. Som konvertitt. For vitner er vi alle kalt som, .....ikke min vilje, men din"....

Blogg, er en oppslagstavle, digital, ja....men mennesker har alltid, til alle tider. Delt sine tanker, muntlig, skriftlig, ord og i toner.

Utviklingen får oss til å miste noe av kontakten med fortiden, for, vi har en tendens til å sole oss i glansen, over, fremgang og utvikling.
Mennesket blir stolt, takker ikke Gud, trenger ikke Gud, verdsetter ikke Gud, priser ikke Gud. Dette er verdenshistorien, i ett nøtteskall.
Mennesket forandrer seg ikke, ikke dets falne natur. Nye generasjoner, blir alltid, møtt med satans fristelser, om ære og berømmelse, rikdom og suksess. I ny "innpakning", men formålet er alltid det samme. Det er å få sønn og datter av Adam og Eva, lengst mulig, bort fra Gud. Ut av hagen, ut i verden, og ennå lengre ut.

Gud,- vil bare ha oss tilbake, han måtte jage Adam og Eva ut, så de; "ikke rekker ut hånden og eter av livets tre.1.Mos.3:22
Da ville vi/de blitt satt i en tilstand, der vi var udødelige, og evig syndige-Tilhørende Satans-rike, ikke trone, men slave. Evig ulykkelig.

Gud ville gi evig liv, i en syndfri tilstand-lykkens tilstand. P.ga. fallet måtte det, først komme ett sonoffer. Før da og, til da, var livets tre uoppnåelig for Adam og Eva,s barn/slekt.

Så Gud ønsker det samme, ja. Bare Satan og hans engler, forvrenger budskapet, og forderver sannheten. Mennesket er først rikt, når det møter Gud.

Sann rikdom, kan bare vokse, der Gud berører ett liv, og ordet rikdom. Ikke la deg forveksle, blande og bruk feil målestokk nå. For dette er ikke en saldo på konto, formue på en ligningsattest.
Om akkurat det kan jeg skrive om ved en senere anledning.

Selv, takker jeg. En selverkjennelse som har kostet, å komme til.
Som har pågått over år, og ennå former Gud meg...."det naturlige menneske(r)". Takk for den fattigdom jeg, selv, lever i, for at jeg er så avhengig av en barmhjertig Gud.
Slik er jeg åndelig rik. Uten Gud er jeg intet. Hadde jeg hvert materielt rik, og fremgangsrik, så hadde jeg ikke vært den jeg er idag. Min nakke hadde ikke hvert lett å bøye, mine knær ikke så villige til å knele.

Dette har Gud sett, han vil bare mitt eget beste. At jeg er velsignet ja, en fortid ja, en framtid ja. Har kun nåtiden, dagen i dag og forholde meg til. Lengter til søndag og messe, håper om påsken 2010 og mitt "Rituale for opptagelse av konvertitt". Til da kan jeg kun leve og tjene i dag.

Verdslig eller materielt har jeg ikke oppnådd mye i livet. Min bruk, eller mangel av talenter vil jeg stå ansvarlig overfor kun en, og det er Gud. Han som nettopp ga meg disse talenter. Min samtid, vil ikke huske meg, prise meg, ....det er det samme. For det er ikke min samtid, og dets mennesker, som gir meg den krone jeg kan bære, som sønn av Gud. Prisende og hvilende hos den Allmektige Gud.

Jeg forstår mer og bedre fattigdomsløftene i de forskjellige ordner, det er v i k t i g. Det har noe å si, for din egen sjels velferd, for veksten av Gud,s rike og fremme.

Begrepet Gud,s rike. Har og bringer håp til mennekset. Ordet, i seg selv, gjør ofte at det også har blitt overført til et fysisk avgrenset konkret rike.
I Matteus, leser vi ;Matt.12;28....."da er jo Guds rike kommet til dere." Jesus, driver ut onde ånder, og konkluderer, med at ved å gjøre det. Har han, dvs. Guds rike kommet til oss. Guds rike er altså, Jesus, sønn av den almektige fader. Født av en uplettet kvinne. Den nye Adam, og den nye Eva. De syndefrie, som ikke bringer synd inn i verden, men bryter all synd, og retter opp feilen fra Eden,s hage.

Ett nytt rike, slik det var ment som, for mennesket. Ett rike der Satan, ikke hadde makt, men der de hellige regjerte, forkynte og der sakramentene er "juvelene" i riket. Der alt i livet omfatter oss, vår velferd. En stadig tilgivelse, gitt gjennom bot, anger og bekjennelse. Det sønderknuste kan gå med fornyet håp. Om og om igjen. Det er virkelig ett rike på jorden i dag. Som står i skarp kontrast, til "det naturlige-det uten ånd".

Gud,s rike er også, mer enn den åndelige dimensjon. Materialisert i f.eks. Peters plassen, Peters kirken osv, slik også sammenlignet med ett fysisk rike; "Ja, jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike." Matt. 19:24
Det er en port, dør, for å komme inn. Det er dåpen, før dåpen tro, men det fysiske. det vi gjør for å være innbyggere av hans rike, kirke. Er å bli døpt.

Allerede i Markus, ble spørsmålet selv stilt og besvart av Kristus;
Mark.4;30-32..."Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke? 31 Det er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden, 32 men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får så store grener at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det."

Når jeg kan sitte hjemme, sist søndag, høre messen (EWTN-Our Lady of the Angels Chapel,USA), på radio. Der konturene av noe større gis.....
Merker, at en bli dratt inn i sfæren, som ikke er av denne verden- Glimter storheten, av riket. Der jeg med ett blir en del av noe større, der liturgien....åpenbarer noe større en ukentlig rutine, en rutine som gjør at jeg har kommet til følgende forståelse;

"Som troende, katolikk, tilhører jeg, Guds rike, fellesskap på jorden....det er større enn det vi kan måle i antall medlemmer, og antall kirkebygg. Kraften i Eukaristien, er noe større, en det vi kun oppfatter, som "brød" og "Vin". I dette ligger det krefter til frelse, og kun det. Ordet, ble kjød, tok bolig i blant oss. Som vi minnes og fornyes, hver gang vi tar del i kommunionen. Fornyes dett i oss. Guds rike, i oss. Du er en, jeg er en byggestein i Guds rike. Grener, har vi også blitt sammenlignet med......"vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får så store grener at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det."Matt.4:32"
Er nå ikke alt dette "fattigmanns trøst", jo mulig det, sikkert rett, men Gud har lovet oss sin fred, sin trøst. Kanskje den er fattigmannens, som skuer nettopp Gud,s rike. Ett håndfast "Soria Moria". I det fjerne, men daglig nær....

Share

Fødselsdag- Som et lite barn/Urodziny-W małym dzieckiem

Ser litt tilbake, Tiden har gått fort, det har skjedd mye. Siden min første messe 4.4.09. I over to måneder. Har jeg søkt Herren, messen, sangen, rosenkransbønnen Noe jeg tidligere har nevnt, ikke det å skulle huske bønnene, men jo. Ett hjerte og hode på 46 år, kan fortsatt lære og huske. Slik salmevers ble pugget på Barneskolen. Nå er dette mere enn "Pugging" og ord, det er levende bønner. Som ikke skal feste seg i hjernen, men i hjertet. Det er det offer Herren krever, et angrende, bekjennende og ofrende hjerte. Det er alt, og vi er lovet så mye tilbake.

Lett, ja og nei, men først må du ha et ønske, om å la Jesus Kristus komme inn i ditt liv. Holde sakramentene, bekjenne, om det er alvorlige synder. Skrifte minst en gang om året. Gjør du dette, vil Herren øse sine velsignelser over deg, sin Fred. Gud,s fred, ikke den fred som verden legger i det, men en indre ro og styrket tro. Da blir det lettere, men la Herren helliggjøre deg, det er en evigvarende prosess. og søke messen og kirken. Han vil hjelpe deg opp. Snuble gjør vi alle, Herren, vil bare at vi har ett ønske om å reise oss. I og ved Kristus er du Frigjort allerede, ved Herrens offer, og oppstandelse.

Min Blogg inneholder tallet, "365", hvorfor? Ja, jeg håper, ønsker og anstrenger, at jeg om ett år, 4.4.10. Kan avlegge, foran menigheten, mine søsken i St. Laurentius. Mine løfter til Herren.
Bli opptatt og innlemmet i fellesskapet. Delta i messen, som en katolikk. Da har jeg bokstavelig to fødsler (fødselsdager). Den jordiske, og da, den åndelig, 47 år etter. Da blir det fødselsdagsfest, som aldri før.
Herren er min gjest, og jeg vet at Han har ett ennå større festmåltid, for oss alle, om vi tar imot invitasjonen.

Han står fortsatt ved døren å banker. Klingen, er på innsiden av døren.

Patrząc wstecz trochę czasu poszła szybko, to się stało. Ponieważ moja pierwsza wystawa 4.4.09. W ciągu dwóch miesięcy. Czy szukał Panie, pokaż, pieśń, modlitwa rosenkrans Something I've wcześniej wspomniano, nie pamięta modlitwy, ale. Jedno serce i głowę w 46 roku, nadal mogą uczyć się i zapamiętać. Aby psalm werset został crammed w szkołach podstawowych. Teraz jest to więcej niż "pugging" i słowa, to jest martwe fasoli. Ponieważ nie trzymać się mózgu, ale w sercu. Jest to oferta Pana wymaga, a skruszony, spowiadać i ofrende serca. To wszystko, a my obiecał tyle z powrotem.

Spokojnie, tak i nie, ale najpierw musisz mieć pragnienie, aby Jezusa Chrystusa do swojego życia. Keep sakramentów, wyznać, jeżeli istnieją poważne grzechy. Spowiadać się przynajmniej raz w roku. Aby to zrobić, Pan pour jego błogosławieństwa nad wami, jego Fred. Bóg pokoju s, a nie jak świat stawia w nim, ale wewnętrznej pokoju i wzmocnić wiarę. Będzie to łatwiejsze, ale Pan was uświęca! Istnieje wieczystego procesu. i przeszukiwania pokaż i kościoła. On pomoże ci się. Wszyscy potknie, Panie, tylko, że mamy chęć do nas. W Chrystusie i przez to Frigjort już przez Pana ofiarę i zmartwychwstanie.

Mój blog zawiera liczbę "365", dlaczego? Tak, mam nadzieję, chęć i dążenie, że znam jeden rok, 4.4.10. Czy można przyjąć, naprzeciwko kościoła, moje rodzeństwo w Sankt Laurentius. Moja obietnica Pana.
Bądź i włączone do wspólnoty. Udział w show, jako katolicki. Wtedy dosłownie dwa urodzeń (urodzin). Ziemskiej, a następnie, duchowego, 47 lat po. Jest to birthday party, jak nigdy przedtem.
Pan jest moim gość, i wiem, że ma on jeszcze większe święto, dla nas wszystkich, czy przyjąć zaproszenie.

On jest wciąż przy wejściu do domina. Klingen, znajduje się na wewnętrznej stronie drzwi.

Kirken, et - Tilbud?

I dagens moderne samfunn har, det også "moderne" menneske mange tilbud. -
Jeg skriver med anførselstegn, for vi har ikke forandret oss så mye(!)
Teknikken, ja, men ikke mennesket, dets natur, søken, ønsker og lengsler. Det finner vi ved å å lese bla. litteratur av gamle forfattere. Fra en annen, svunnen tid. Mennesket, strevde, stridet, led, lyktes, lo, gråt, lengtet, giftet seg, fødte og døde. Livets gang. I dette er ikke disse ord, så mye nytt.

Leser man helgenhistorie, blir enn ennå mere slått. Hvor like vi i 2009, og han/hun som levede på 600 tallet er. Det er fascinerende, sterk lesning, og det gir "gysninger". Nettopp hvor like vi er, gjør det i hvertfall med meg.

Har gitt meg utrolig ydmyk respekt for våre helgener. En rik arv. Samt en takknemlighet til Gud, for at han alltid er der de hellige er, "to eller tre samlet". At han også i dag har menn og kvinner som tjener i hans kirke.
Går en også til Bibelen, så skulle en man mange ganger tro det/den var skrevet i går, et "brev" til oss(!).

Tilbud ja, det er en rik flora av hva vi kan velge i foreninger, lag, organisasjoner, partier, klubber o.l. Man kan også i dag søke en virtuell verden med PC og spillkonsoller. Drømme seg helt bort, et sterkt medium, (som gjør mange avhengige).
Det samme kan vi gjøre i en bok, og boken kan ta oss med, til andre tider og verdener. Samt at bøker utvikler vårt ordforråd. Fantasien er fin å ha, den gir oss drømmer, idéer. Noe som gjør at vi i dag, har bla. masse teknologi.

Hva skal man velge?, tilbudene er så mange?, man ser på sine fritidsinteresser, ja for det "moderne" mennesket (i hvertfall i Vesten) har fått så mye fri-tid. Er ikke lett å velge. Man kan melde seg inn i Turistforeningen (DNT), den lokale Golfklubben, starte i kor, spille Bridge i organiserte former. Alt dette er med på å gi det nødvendige nettverket, som et menneske trenger (de fleste ihvertfall) og gjør oss godt.
Vi kan ha/få rike liv, og mange gjør det. Ildsjelene som har lagt ned ett "halvt liv" i sin lokale f.eks idrettsforening, fortjener honnør. Det er mange som yter, i det norske samfunnet, og vi trenger dem.

Går ikke livet så bra(?), er det også hjelpeorganisasjoner, som AA, Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon Caritas, og Røde Kors o.l. Heldigvis kan man si, som kan hjelpe mange, ikke alle (dessverre) . De offentlige tilbud lar jeg ligge, pga de er offentlige.

Sa man, har mange tilbud, de fleste koster litt eller mye penger å delta på. Legger nå vekt på de tilbud som finnes, med en kontingent. Hjelpeorganisasjoner, er jo der for å hjelpe, og krever ikke "inngangspenger".

Et "tilbud" jeg ikke har dratt inn ennå, men vil gjøre nå er, kirken, eller m.a.o evangeliet om Jesus Kristus.

Eller er kirken, den Katolske kirke et "tilbud" på lik linje med alle ovennevnte? Ja, jo på en måte, da Jesus Kristus nettopp tilbyr, inviterer oss, til evig liv, og aldri mer, tørste igjen.

Er det slik vi skal se på kirken, et av mange tilbud? .... "ja kunne jo gå der en stund, er jo bare å melde seg ut, om det ikke passer, finne noe annet"?!
Det er her, skillelinjen går, mellom alle tilbudene.
Kirken står, og har alltid stått i en særposisjon. Den er universell, har ett formål, spre evangeliet, og være en "mor" for de troende. Forerette de 7 sakramentene, har sin/din Trosbekjennelse, høre dine skriftemål, Kirken,s tilgivelse(Herren,s) og gi videre håp og trosstyrke. Om og om igjen. År etter år, århundre etter århundre.
Dette er "tilbudet". Noe så mye mer, som griper inn mer inn, enn i din fri-tid.

Det blir nettopp det sanne livet, for du er født på ny. Gjelder for all ukens syv dager, og døgnets 24 timer. Slik har det vært fra ur-kirkens tid, frem til idag. Slik vil det være, til Herren kommer i all sin Herlighet, for å overta og regjere sitt rike.

Så valget om å bli katolikk, bli medlem, er noe som krever mere enn å lære å spille Bridge.
For du står nå på den ene siden av døren, du hører det banker, og det er Kristus, som venter på den andre siden av døren. Er bare du som kan åpne døren(!).

Herren, Han trenger seg ikke på.

Som katolikk (nå snakker jeg ikke av mye erfaring ennå da, vær overbærende med meg) vil livet gi gleder, sorger, fester, og triste stunder. Men, og det er ett stort men. Du er ikke lenger alene, du har mottatt Fermingen og du/bør kan alltid be. Herren vet hva du trenger best, og ingen prøvelse er "bortkastet". Han kjenner deg, som ingen annen. For han er din Himmelske Far.

Tilbud, ja floraen er rik som sagt, men den Katolske kirke, er ikke som alle de andre tilbud, som også kan gi deg ett bedre/godt liv.

For Kirken (Mor) vil forberede deg på din evige og åndelige velferd. Samt et timelig tilbud i kirken, f.eks i tjeneste, (det gir deg mye), sosialt og en stor mangfoldig søskenflokk. På vår korte tid her på jorden, benytt den best. Gud velsigne deg!

PS
Du kan selvsagt være katolikk, spille Tennis, synge i kor, dra på fjellturer o.l., men alt i prioritert rekkefølge. d.s.

Sliten og slitt-Hold ut til enden!

Mitt første møte med St. Laurentius kirke. Er en reise på gamle tomter, så noe nostalgi er å vente.

Jeg nærmet meg kirken i Cappelens gate, via Bragernes kirkegård. Har mange minner fra dette sted. Da jeg i opprørsk og søkende ungdom, nettopp søkte roen på denne kirkegård. Intet annet sted, fant jeg den ro. På en benk, skjult av trygge hekker. Leste, grunnet og ba jeg. Bønn, det var vel bønn, om jeg ikke stod på kne og foldede hender?

Roen, og følelse av respekt og hellighet. Var det varige inntrykket jeg har av denne nydelige kirkegården.
Lite ante jeg, at jeg nå, så mange år etter. Skulle finne svar, og søke til den kirke. Som jeg som ung, så på som en liten hytte(!). Den gamle kirken hadde særpreg, med sine vegger av laftet tømmer, svarte tykke stokker. Husker også St. Josef nonnene godt. Men, som for nordmenn flest. Var denne lille trekirke, mystisk, og fjern.

Dette var en tid før begrep om fargerikt fellesskap, toleranse, andres tro o.l. Da dette var politisk korrekt, og noe man nå tenker/møter på ukentlig. Da det er i nyheter, skole og hverdags debatten. Derfor hevder jeg at St. Josef søstrene, var en viktig del av Drammens bybilde, historie. Og de utgjorde en faktor og velsignelse for Drammen.- De er nå savnet av meg, og den ro og verdighet de utstrålte, den gang da. Mystisk og fremmed var de, men nå raser nettopp de inntrykk inn på oss i større og større grad. Drammen var fargerikt allerede på 60/70-tallet for meg, nettopp pga. de var trofaste mot sin tro. Nok om det.....

Den første gang jeg nå så den nye vakre, mursteinkirke. Så jeg den fra kirkegården, der lå den, trygg og god, her skulle jeg tre inn, og oppleve min første messe. Der Herren er, der vi bøyer kne, i ydmykhet for Hans tilstedeværelse.

Før jeg gikk mot de store kirkedørene, gjenkjennte jeg en statue på kirkegården. Som jeg hadde sett først for over 30 år siden. Kristus stod der fortsatt, foran sin kirke, med åpne armer. Symbolikken er fin, han løper (faktisk) oss i møte og ønsker oss velkommen til messe og hjem.

Årene hadde gått, for meg, var den like fin. Hvit og standhaftig. Og fikk meg til å tenke på Hans befaling, Hold ut til enden. Mens mange år av mitt liv hadde gått. Stod denne Kristus-statuen. Nå, slitt, uten hender. Men, den stod der. Slike, er og burde det være med oss. Stå opp, vitne og pek mot Herren og hans kirke. I all slags "vær", ikke vakle, ikke vike og ikke være opptatt av det ytre, men i oss ha Hans ånd. Så vi tenner et lys av håp, slik menneskene kan prise Herren og søke Han.

Derfor blir denne allerede kjære statue, et barndomsminne, om "snille, snille Jesus", men nå også en Jesus, som holder ut for oss, roper på oss. Og bare vil hjelpe oss, til at vi skal greie og holde ut til enden. Da vi alle kan møte ham igjen. Endelig-