Dagens evangelium i Markus står i sterk kontrast til dagens situasjon i verden.
Kan vi bære våre folk på; «torv og plasser»? Det er et paradoks. Der og da, der Kristus gikk rundt. Helbredet, trøste og ba. Nå er det kirken med alle sine helbredende sakramenter som har den oppgaven. I kraft av nåde gjennom Jesus Kristus. Men alt opp til Herre og mester for kirken.
Nå er vel også ordet og begrepet; helbredelse. Det som har blitt både misforstått og misbrukt etter Kristus selv helbredet. Men det stoppet ikke der. Apostlenes gjerninger forteller det. Samt mirakler i moderne tid.
Men hva med 2021 og Covid-19?
Er det lov, ja kan en undre seg. Når en ikke har alle svar, når det er vanskelige tider. En har sin tro, tradisjon og i det ligger det håp.
Men kan en forvente mer? Kan en forvente at kirken i det minste, kommer ut på «torv og plasser».
Ikke kun «streaming» av messe i egen stue. Tilskuer,
men ikke deltager, er der, tilstede. Sammen med. Slik Kristus sa vi skulle møtes. Til minne om Ham.
«På den tid kom Jesus og disiplene til land ved Gennesaret, hvor de la til og fortøyde. Og straks de var gått i land, kjente folk ham igjen og sendte bud rundt i hele egnen, og de kom bærende med syke på bårer overalt hvor de hørte han var. Og hvor han kom, i byene, i landsbyene og på gårdene, la folk de syke frem på torv og plasser, og bad at de måtte få røre om så bare ved kvasten på hans kappe. Og alle som gjorde det, ble friske.»
Markus 6: 53-56
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar