Før kunne en lytte til fiskerimeldinga på radio, om en var tidlig våken. Nå er det smittetall.
Om en ikke skjønte så mye av «Fiskerimeldinga», og «bankene utafor» så skjønner en jo mindre av den daglige Virusmeldinga.
Ærlig talt. Hva er planen fra myndigheter og hvordan skal det bli realistisk å leve normalt?
Nye virusmutasjoner vil komme hele tiden. Hvordan skal vi møte det?
Stenge ned Bergen, Tromsø, Sarpsborg, Rælingen, Trøgstad, Svelvik, Stavanger, Arendal, Molde osv. i perioder?
Det blir jo ikke stabilitet og levelig av dette. For enkeltpersoner, næringsliv og kultur-trosliv og idrett.
Da Norge var okkupert sist, var en fri etter fem år, og den forhatte trusselen hadde reist og forlatt landet. Ikke det samme med virus?!
Hva er planen for å avvikle unntakstilstanden og normalisere samfunnet. Ja, er det realistisk å normalisere. Noen sinne, «ever», noen gang.
Den største smitten opplever en i media, som i Ingebrigt Davik sang. «Hit eit steg, og dit eit steg» der muterte dukker opp rundt i landet.
Slik det holdes på nå, og nye muterte som kommer. Ser det ærlig talt ikke lyst ut. Om målet er at smittetall skal være >0.
Om en skal redde liv, så må en også sørge for at folk har et liv.
Konsekvensene og langtidseffekten kommer ikke ennå. Som hva?
Flere skilsmisser, familier i oppløsning, tvangsauksjoner, økt bruk av rusmiddler, selvmord og økonomisk ruin. Listen kan virke mørk og lang.
I bunn ligger en fortvilelse og svekket psykisk helse. Om samfunnet har et bristepunkt for sykehusinnleggelser. Har psykisk helse hatt dårlige kår i mange år i Norge. Det holder ikke å ringe, kun, en krisetelefon. Oppfulgt av ingen oppfølging.
-En får ringe igjen.
Paradokset er jo at dette virker mer som et klassespørsmål og fattigdomsspørsmål. Ikke kun alder og «underliggende årsaker» alene.
Der det er inntekt, egen helse og livssituasjon som virker avgjørende om du ikke overlever. Bosituasjon og størrelse på familie. Forskjeller som er store nå, blir større med Corona. Nå og ikke minst etterpå. Ja, «optimistisk» å håper på etterpå.
Mens noen kan reise på hytta på torsdag, er andre i sin blokkleilighet. Det er jo snart helg, polet er åpent, mens kirken er stengt. En får få sin altervin. Ikke i nadverdskø, men polkø. Men «Gud er Gud om (alle) land lå øde», som nå.
Men bank i bordet, uten hytte, tjukk lommebok eller Bitcoin, har unngått årets influensa. Kun mulig «tjukk i huet», men det er en aldri alene om.🦠
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar