Altertavlen

Altertavlen i St.Laurentius kirke

Kirken er trygg, det er det kjente, og kjære. Stor var overraskelsen da en gjør vanlig kutyme for å gå inn i Herrens hus. Hører; "det har kommet ny altertavle". Slik at en ble litt avbrutt, i våpenhuset, før en gikk inn..

Ryktene om en ny altertavle. Hadde jeg hørt siden jeg startet i katekese. Allerede da, reagerte jeg med, en form for sorg. En trist følelse, for det store krusifikset, hadde blitt meg så kjært. Samt at man er av den formening, at det skal være et krusifiks, ved alteret. Noe jeg også, i min nysgjerrighet, har funnet skriftlig, skal nettopp være i en katolsk kirke(?) Uten at jeg kan finner det, akkurat nå. Vel, det som skulle bli den nye altertavlen, er vel ikke riktig å si. Det som skulle bli, altertavlen er mere korrekt. Da det kun hang krusifiks bak alteret. Utkastet til den. Hang  i menighetssalen. Et utkast som ikke vekket den store begeistring hos meg. Krusifikset i seg selv, var mer enn bra nok. Enkelt, og det var tydelig. Ikke noe defus kirkekunst.

At tiden gikk, og krusifikset fikk henge. Vekket håp og glede hos meg.

Nå hørte en ordene, som bekreftet, det andre så før meg. At altertavlen hadde kommet på plass! En så opp, og i våpenhuset henger nå krusifikset. Kristus med stola . Aldri har en stått så nære da. Det er som å stå ved fotenden av korset. Se opp på sin frelser og forløser. Korset er så stort, så tungt, og Kristus så nære.

En bøyer kne, går inn. Ser en altertavle, glitrende, påvirket av sollyset og den glans som kunstneren har greid å fremkalle.

Har mange ganger tenkt. Siden jeg ikke har tradisjonen, som barn, og gå til messe. Hvordan virker et kirkerom, på barna? Røkelsen, sangen, orgelpipene som basunerer ut tonene til salmer. Det må være sterke inntrykk for et barnesinn. Når jeg, som voksen lar meg bevege. Denne altertavlen, må da vekke beundring i barneøyne. Jeg håper det.

Denne søndagen, ble nettopp det. Masse følelser og undring. I det fokuset ofte gikk til altertavlen, med tårer i øyekroken. Den er vakker. I utførelsen, og i alle de historier, som er å finne på den. Historier, som beretter, om håp, og uendelig kjærlighet.

Da en av de, nettopp er å finne i et av motivene. Fiskebåten, med "menneskefiskere" og fulle garn. Der fisken, i vannet og av sollyset, når de dras inn. Skaper det samme lys-spillet, i altertavlen.. Som når glitrende fisk, bryter vannskorpen i møte med sol.

Ikke fanget, men reddet. Badende i lys.

Share |