Christos Voskrese!

Det er i dag, et år siden jeg var til messe for aller første gang. Det ble da, en minnerik og stor opplevelse. Gå til min første katolske messe. "En ring er sluttet for meg", skrev jeg for et år siden, og igjen er en ring sluttet. Mitt første personlige kirkeår, er over. Så å gå til påskemorgens messe. Var en dag jeg hadde gledet meg til, lenge.

En faste er tilbakelagt, en påske går mot en slutt. Som katolikk, er det virkelig et spennende og varierende år, man har. Livet får en naturlig variasjon og rytme. Nå, har påsken en dypere mening, pinsen en dypere forståelse. Julen et innhold. Samt alle de festdager, som er i den kirkelige kalender. Igjen er det arv, tradisjon en kommer tilbake til.

Et år, går tilsynelatende fort. Et år inneholder så mye. Det har vær et utrolig år. Mitt livs mest innholdsrike, der en har funnet selve livet.
Der en idag ble møtt av den seirende Kristus, i kirken, der han stod, oppstått ved alteret. Seiers-banneret ved sin side, symbolet på korsets seier, og seier over grav og død.

Der også røkelse fylte kirken, til vår alles velsignelse. Bruk av røkelse er noe jeg setter pris på. Det beriker meg, og gjør noe med meg. Symbolikken og selve duften. Så synd det ikke brukes oftere, der en ser røkelsen stiger mot taket, og forbi. Det gjør virkelig noe med messen og som person. 

Det å stå bokstavelig tettpakket sammen til messe, var en opplevelse jeg aldri før har opplevd, slik under en påske. Der vi alle bærer håpet, troen, og den overbevisning i vår tro. At Kristus er oppstanden.

En er glad, en er lykkelig. Dette er en erkjennelse og en sannhet, som gjør noe med ett menneske. God påske! Voistinu Voskrese!
Share
|