Filmen; "tre menneskeskjebner som veves sammen på grunn av en tragisk hendelse; Paul, en matematiker som trenger en hjertetransplantasjon , Christina, en tobarnsmor med fortid som stoffmisbruker og Jack, en tidligere forbryter som nå er religiøst aktiv".
*Hvor mange liv lever vi?
*Hvor mange ganger dør vi?
*De sier at vi alle mister 21 gram, nøyaktig i dødsøyeblikket. Alle.
*Og hvor mye rommer 21 gram?
*Hvor mye er tapt?
*Når taper vi 21 gram?
*Hvor mye er det?
*Hvor mye får vi?
*21 gram.
*Vekten av fem småmynter.("nickels"/cent)
*Vekten av en kolibri.
*En sjokoladeplate.
*Hvor mye veier 21 gram?
Temaer, eller dette blir ikke, nei aldri teoretisk emner. For en får se, hvordan enkelte hendelser kan gripe inn i livet. Forandre, utfordre, slite og dra. Utfordringen, er ikke å komme uforandret ut av hendelser i livet, men at men beholder sin sjel intakt. Om man har kommet nærmere eller lengre bort fra Gud? Hendelser forandrer oss, og i denne filmen får vi se hvordan tre mennesker takler en hendelse, som har berørt de alle. Livet utfordrer, alle, også de som tror.
Det er mye smerte, det er vondt å se, og jeg merker at selve redselen tar overhånd under filmen. "Hvordan ville jeg takle dette?" "Ville jeg klandre Gud?" Det er en film for nyttig ettertanke og meditasjon. Om sin ege tro, styrke av tro, og hengivenhet, og total tillit til Gud.
Det offer som ble utgytt for oss, med piskeslag, spott, spytt, smerte og ufattelig lidelse. Naglet til et trekors. Henge, lide under sin egen kroppsvekt. Nagler som sliter og river i sener, hud og nerver.
Hvordan, gjøre nytte av dette offer, som troende? Slik Jack i filmen er et eksempel på. En som har kommet til tro, etter mange år som kriminell. Han har allerede en fortid, med masse skyld og smerte, som han har fått tilgivelse for. Så griper livet inn, igjen.......og berører livet selv med;
*Skyld
*Tilgivelse
*Forsoning
Som ekstramateriale til DVD,en, får vi se hvordan regissøren; Alejandro Gonález Iñárritu. Har tenkt rundt filmen, og hans særegenhet som regissør. Han starter første filmdag, med å samle alle medarbeidere og skuespillere, i en sirkel. Alle har en rød rose, der alle kaster rosebladene opp mot himmelen. Det samme skjer på filmsettets siste dag, ny sirkel, men hvite roser-for fred.....blader blir kastet opp mot himmelen. Igjen til ordene, unisont; ....."Abba E'li"......
Da er overgangen til neste film, enkel. "The Pasion of The Christ". Der er det smerte lidd for oss.
"21 gram" beskriver noe av de smerter, prøvelser, lidelser vi møter i livet. Tap, sorg, svik,.....det er det da, å finne svar?!
Hvordan benytter en seg av forsoningen til Kristus, få det til å passe inn i våre liv. Eller tilpasse våre liv til Kristus-si "ja!". Nettopp, benytte seg av de utstrakte, gjennomborede hender, som sier; "Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile".
3 kommentarer:
Strålende, Credo! Hva var vel livet uten film?!?!?!?! De to verkene du presenterer, har så mye verdi, så mye tyngde og så mye visdom at alt vold og ondskap de viser fram, er lidelsen verdt for at vi som tilskuere skal se og lære og utvikle oss.
"21 grams" er et mesterverk. Der har vi også de av herkomst katolske skuespillerne Sean Penn og Benicio del Toro, som med sine uttrykksfulle ansikter og helhjertede innlevelse gjør smerten og krisen levende for oss alle. Fundamentale spørsmål listes opp i fleng, og vi blir dypere som personer om vi våger å la oss rive med mens vi ser.
God fornøyelse med det ytterst velvalgte filmlånet!
Vennlig hilsen
Inventus
Du nevner mange av de tankene jeg også fikk etter å ha sett filmen. Ante ikke at Sean Penn hadde katolsk bakgrunn!? (Irsk-amerikansk da?). Du beskriver to glimrende rolleprestasjoner; "som med sine uttrykksfulle ansikter og helhjertede innlevelse gjør smerten og krisen levende"- Ditto, veldig troverdig. Takk:)
Presisering: Jeg henviste til skuespillernes katolske herkomst. Sean Penn har irsk-italiensk og katolsk mor, men hvorvidt han selv er katolsk av den grunn, kan jeg ikke forsøke å påstå. (www.imdb.com)
Inventus
Legg inn en kommentar