Før jeg gikk til Messe idag. Kastet jeg et blikk ut av balkongdøra, og mot mine små venner, spurvene. Da jeg har litt mat for småfuglene der (om det ikke er vinter ennå). De er til stort selskap, med sine kvitter, tilstedeværelse og iver.
Der er meissebollene jeg hadde kjøpt for snart 1 mnd siden. Bollene har vært flittig besøkt, av ivrige nebb. Ja, mange av fuglene er ivrige sankere, og jeg tenker på Herrens ord; "Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de?"
Ordene er så sanne, så enkle og så vakre. Hvilken omsorg, Gud har for oss.
Mine innkjøpte meiseboller, har nå vart en måned. De vil sikkert vare en måned til!? Hvor lite det kostet meg, å kjøpe. Det å henge de opp?
Hvor lite koster det da Gud, å sørge for oss. For vi er små, i forhold til Gud. Slik at jeg føler meg som en liten spurv( og jeg er ikke liten, rent fysisk), som søker. Jeg har fått drikke, så jeg ikke tørster mer;"Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv." Jeg har spist, og sulter ikke mer; "Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste". Ennå Herren også sier, før sine ord om "fuglene under himmelen";Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?
En messe er over, det er dessverre 2 uker siden sist, jeg er mett. Vet jeg er elsket, for Gud,s offer er tegn på det, og det blir dekket på for meg uke etter uke, til nattverd/kommunion. I Eukaris
tien, får man det rette perspektiv i og på sitt liv. Vi behøver ikke bekymre oss, det er så lett å være som spurven, sanke og streve. Gud vil bare vi skal ha tiltro til ham. Tørre å leve av og med Gud,s ord. Dett er ikke tomme, menneskeskapte filosofier, eller ord. Dette er l i v e t. Vet jeg kan bli ennå bedre, til å ha en total tillit til Gud, vår Fader. En Fader som elsker oss.
Tilbake til min balkong. Spurvene, vil være et selskap for meg, og en stadig påminnelse. At når jeg, et utilstrekkelig menneske, kan være en kilde, for mat for spurven. Hvor mye mer har ikke nettopp Gud omsorg for deg, og meg?
Share
|
Der er meissebollene jeg hadde kjøpt for snart 1 mnd siden. Bollene har vært flittig besøkt, av ivrige nebb. Ja, mange av fuglene er ivrige sankere, og jeg tenker på Herrens ord; "Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de?"
Ordene er så sanne, så enkle og så vakre. Hvilken omsorg, Gud har for oss.
Mine innkjøpte meiseboller, har nå vart en måned. De vil sikkert vare en måned til!? Hvor lite det kostet meg, å kjøpe. Det å henge de opp?
Hvor lite koster det da Gud, å sørge for oss. For vi er små, i forhold til Gud. Slik at jeg føler meg som en liten spurv( og jeg er ikke liten, rent fysisk), som søker. Jeg har fått drikke, så jeg ikke tørster mer;"Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv." Jeg har spist, og sulter ikke mer; "Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste". Ennå Herren også sier, før sine ord om "fuglene under himmelen";Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?
En messe er over, det er dessverre 2 uker siden sist, jeg er mett. Vet jeg er elsket, for Gud,s offer er tegn på det, og det blir dekket på for meg uke etter uke, til nattverd/kommunion. I Eukaris
tien, får man det rette perspektiv i og på sitt liv. Vi behøver ikke bekymre oss, det er så lett å være som spurven, sanke og streve. Gud vil bare vi skal ha tiltro til ham. Tørre å leve av og med Gud,s ord. Dett er ikke tomme, menneskeskapte filosofier, eller ord. Dette er l i v e t. Vet jeg kan bli ennå bedre, til å ha en total tillit til Gud, vår Fader. En Fader som elsker oss.Tilbake til min balkong. Spurvene, vil være et selskap for meg, og en stadig påminnelse. At når jeg, et utilstrekkelig menneske, kan være en kilde, for mat for spurven. Hvor mye mer har ikke nettopp Gud omsorg for deg, og meg?
Share
|
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar