Omvendelse

Når en er i en prosess, som det å konvertere er. Så kommer man før eller siden til, et frelsende prinsipp, omvendelse. Selv da, kommer man til stadig dypere og vid kunnskap. Ved Den Hellige ånd innflytelse, så starter man en (livslang) helliggjørelse. Rettferdiggjort er vi ved vår Frelsers sonoffer. Ved Hans hellige, dyrebare blod på korset

Det som forlanges av oss, er at vi bekjenner og omvender oss. Innser våre feil og overtredelser. I den prosessen, kan man komme til smertelig selverkjennelse, da man lever i nådens lys.
Er glad for at vi har håp, det omvendelsen fører oss ikke lengre fra Gud, men nærmere. Dette er også en livslang prosess.

En av de mange lignelser som griper meg, gir håp er lignelsen; "Den bortkomne sønnen". Den er fylt av nåde over nåde, og en dyp faderlig kjærlighet. En kan befinne seg så langt borte fra Gud, men vår far i himmelen elsker oss. Han ønsker oss, hjem.

Omvendelse kan være smertefull, mange tårer, erkjennelser og ydmykhet. Man strekker ut hender, for hjelp. Man folder bedende hender og ber om tilgivelse. "Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. 19 Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.' 20 Dermed brøt han opp og dro hjem til faren". Lukas 15:18-20

Kirken har myndighet til å gi syndeforlatelse, og det gir mennesket håp. Som konverterende, så opplever jeg, at man er i et vakuum. Man tar avstand fra sitt tidligere liv, man er i en læringsprosess. Det er mange inntrykk og nytt. Messen og tilhørigheten gir glede, men.... Man er ikke katolikk ennå, en nyter ikke alle priviligerer ennå, men det kommer.

En befinner seg mye på kne, i bønn, og siden april, har det blitt mange tanker, mange åndelige opplevelser. En dypere og dypere innsikt i messen og eukaristien. Hvor godt det er å være til messe. Bønneboken gir mye trøst. Det er en så fin arv, med mange vakre bønner. Mennesker før meg, har omvendt seg. Deres erfaringer, finnes i bønnene. Bønner som Gud har hørt. En føler seg plutselig ikke så ensom lenger.

Min konvertering, er nettopp min reise tilbake til Faderhuset. Der det er dekket for (deg og) meg. Spørsmålet er ikke så mye for meg, katolikk eller ikke? Hvem kirke er best?
Jeg vandrer bare tilbake, hjem.

"Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham". Lukas 15:20
Share
|

Stier

Høst, da kaller fjellet for så mange nordmenn. Takknemlige vi er, for at DNT,s og andre turgåere. Har gått før oss, og tråkket opp og merket stier.

Slik er det i troslivet og i kirken. Som har en rik og dyp historie og ta av. Mennesker før oss, opp sendte de, de samme bønner som oss. Knelte som oss, led og gledet seg som oss, i troen på vår frelser Jesus Kristus, Den hellige jomfru Maria, den hellige familie, og de forskjellige helgener, som tidlig i kirkehistorien ble en viktig bestandel for de første kristne. De første helgner var i hovedsak martyrer, de ga det størst, sitt liv. For sin frelser, og virkelig, "ble naglet til korset. Tok sitt kors, og led. Denne søndag, er det fem nye, som får helgenstatus. det er en gledens dag. Spesielt for de katolikker, som får en landsmann/kvinne, ordensbror/søster osv. til helgen. Hele kirken gleder seg, for sine helgener. I de får de nye lysende eksempler på at, en, den ene. Med Gud,s hjelp, kan utrette mye, med sitt eksempel.

Det er denne uendelige rike arven, jeg skjønner mer og mer av. Hvor heldige vi er, som har kirkefedre, helgener, Paver, som har gått før oss. Det gjør det enklere, selv om hver og enkelt av oss, må si ja til Gud, innrette vårt liv, etter Gud,s bud. Vi kan ikke leve på lånt lys. Da bygger vi en tro, og et håp, på sandgrunn. Vi må stå forankret, som Peter, på klippen. I henhold til Jesu Kristi evangelium, og ledsaget ved den Hellige ånd.
Som oss, hadde Peter svakheter, han som sviktet og fornektet, men, omvendte seg, og ble styrket, tilgitt av og ved Herren,s nåde.
I hans (Peter) svakhet, ligger styrken, som Paulus sa; "når jeg er svak, er jeg sterk". Peter lot Herren, forme ham, og skikket til å entre Rom, og ble Rom,s første biskop.

Hvilke eksempler vi har, bare fra de første 10-år, etter oppstandelsen, i disse menn og kvinner, som, uten den hellig ånd, ville "famlet i mørket". Endte opp med en verdensomspennende, voksende katolsk kirke. Det er stort, og gleden over å lese, få kunnskap om disse pionerer, i spiren, og blodet fra korset. Inntok, den mektigste jordiske makt, og omvendte et hedensk Romerrike.
Det er en kraft i evangeliet, det forandrer mennesker, nærmiljø, landsdeler og nasjoner.
Ennå er ikke alle samlet i "flokken", og i det kan vi se tilbake, når vi skal se fremover, og bygge videre på den arv vi har. Slik at vi kan etterlate, vår arv, til troende som vil følge oss.

Jeg er ydmyk over denne kunnskap. Kirkehistorien har en dybde, i de kanoniserte og en bredde i det antall, "ukjente" troende, som har rommet katedraler og kirker gjennom århundrene.
Alle, troende gjennom dåp og den hellige ånd, er hellige.

Derfor føles det trygt å gå i fjellet, på opptrådte stier, men samtidig, sanse og oppleve naturen , på sin helt egen måte, samme som våre personlige erfaringer, med/i bønn, skriftemålet, eukaristien og møtet med Gud.

3."Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4. Og dit jeg går, vet dere veien". Joh. 14;3-4

Share
|

"The 13th Day"

Ny film, med et av forrige århundres, største mirakler. "Jomfru Maria og barna fra Fatima". Nå er det ny storslagen film, med premiere. Støtt og bli fan på Facebook. fortell om filmen, så flere i "kalde nord" kan bli klar over det miraklet, som skjedde i Fatima, Europa, under viktige, blodige krigsår. En advarsel og tent håp, som ble gitt, ved tre barn. Hendelsen har også hvert filmatisert før, men denne i ny språkdrakt og dratt nytt filmteknologi anno 2009. Av det som kan sees på bilder og Trailer(e), virker filmen lovende.

Share
|

"Admiralen"

Da jeg feiret jul, i Russland i år. Bare det i seg selv var en opplevelse. Fikk jeg med meg filmen "Admiralen" på DVD. Den er uten tekst, og jeg har sett den snart ti ganger. Jeg har ennå ikke skjønt dialogen, da den er på russisk, men fant dette gripende klippet på YouTube. En trenger ikke kunne språket, for å skjønne dramatikken. Eller hva mennene med sin kaptein, kneler i bønn....før all annen videre handling.

Filmen viser hvor mye deres tro, preger dem. Spesielt i kampen mot kommunistene, borgerkrigen. Der Admiralen, er en samlende person. Troen kommer først, samt ære. Er en gripende film, som jeg håper finner veien til Norske distributører. Her snakkes det om en film i særklasse, der troen står sterkt. I en tid, der et lands tro var angrepet, og der troens forsvarere, blir gripende beskrevet her. Filmen har en gripende slutt. Symbolsk og sterk. Den finnes på slutten av første klippet her.

Filmen er basert på virkelige hendelser.

Share
|

Oppdateringer

For tiden, har jeg ikke mulighet, dessverre. Til like ofte å oppdatere mine sider. Vit at jeg har det bra. Troen er sterk, og dagene går, med fornyet styrke. Alt takket være Gud's nåde, og bønn.

Oppfordrer alle til å lese fra salmenes bok. Noe jeg selv studerer om dagen. Selv fordyper jeg meg innen Maria/Marialogi.

Marie er vår Frelser,s mor. Selv sier hun,; "salig" og seg selv. Da hun selv forstod, Herren,s budskap, og sin rolle i Herren,s nåde til mennesker.

Be din rosenkrans, daglig, og din insikt til bla. Maria vil vokse. Noe som gjør, at Hellige Maria. Trekker deg nærmere vår frelser.

Gud's fred, bare slik Han kan gjøre det.

Share

21 grams - Abba - E'li

Har med meg to filmer hjem i dag fra biblioteket. Begge har jeg sett før, og begge er to sterke filmer. Filmen "21 grams" er bl.a. med med Sean Pen, som ble "Beste skuespiller-Venezia Filmfestival", for sin rolletolkning her i 2008.

Filmen; "tre menneskeskjebner som veves sammen på grunn av en tragisk hendelse; Paul, en matematiker som trenger en hjertetransplantasjon , Christina, en tobarnsmor med fortid som stoffmisbruker og Jack, en tidligere forbryter som nå er religiøst aktiv".

*Hvor mange liv lever vi?
*Hvor mange ganger dør vi?
*De sier at vi alle mister 21 gram, nøyaktig i dødsøyeblikket. Alle.
*Og hvor mye rommer 21 gram?
*Hvor mye er tapt?
*Når taper vi 21 gram?
*Hvor mye er det?
*Hvor mye får vi?
*21 gram.
*Vekten av fem småmynter.("nickels"/cent)
*Vekten av en kolibri.
*En sjokoladeplate.
*Hvor mye veier 21 gram?

Temaer, eller dette blir ikke, nei aldri teoretisk emner. For en får se, hvordan enkelte hendelser kan gripe inn i livet. Forandre, utfordre, slite og dra. Utfordringen, er ikke å komme uforandret ut av hendelser i livet, men at men beholder sin sjel intakt. Om man har kommet nærmere eller lengre bort fra Gud? Hendelser forandrer oss, og i denne filmen får vi se hvordan tre mennesker takler en hendelse, som har berørt de alle. Livet utfordrer, alle, også de som tror.

Det er mye smerte, det er vondt å se, og jeg merker at selve redselen tar overhånd under filmen. "Hvordan ville jeg takle dette?" "Ville jeg klandre Gud?" Det er en film for nyttig ettertanke og meditasjon. Om sin ege tro, styrke av tro, og hengivenhet, og total tillit til Gud.
Det offer som ble utgytt for oss, med piskeslag, spott, spytt, smerte og ufattelig lidelse. Naglet til et trekors. Henge, lide under sin egen kroppsvekt. Nagler som sliter og river i sener, hud og nerver.

Hvordan, gjøre nytte av dette offer, som troende? Slik Jack i filmen er et eksempel på. En som har kommet til tro, etter mange år som kriminell. Han har allerede en fortid, med masse skyld og smerte, som han har fått tilgivelse for. Så griper livet inn, igjen.......og berører livet selv med;

*Skyld
*Tilgivelse
*Forsoning

Som ekstramateriale til DVD,en, får vi se hvordan regissøren; Alejandro Gonález Iñárritu. Har tenkt rundt filmen, og hans særegenhet som regissør. Han starter første filmdag, med å samle alle medarbeidere og skuespillere, i en sirkel. Alle har en rød rose, der alle kaster rosebladene opp mot himmelen. Det samme skjer på filmsettets siste dag, ny sirkel, men hvite roser-for fred.....blader blir kastet opp mot himmelen. Igjen til ordene, unisont; ....."Abba E'li"......




Da er overgangen til neste film, enkel. "The Pasion of The Christ". Der er det smerte lidd for oss.
"21 gram" beskriver noe av de smerter, prøvelser, lidelser vi møter i livet. Tap, sorg, svik,.....det er det da, å finne svar?!
Hvordan benytter en seg av forsoningen til Kristus, få det til å passe inn i våre liv. Eller tilpasse våre liv til Kristus-si "ja!". Nettopp, benytte seg av de utstrakte, gjennomborede hender, som sier; "Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile".

Share
|

Spurvene

Før jeg gikk til Messe idag. Kastet jeg et blikk ut av balkongdøra, og mot mine små venner, spurvene. Da jeg har litt mat for småfuglene der (om det ikke er vinter ennå). De er til stort selskap, med sine kvitter, tilstedeværelse og iver.
Der er meissebollene jeg hadde kjøpt for snart 1 mnd siden. Bollene har vært flittig besøkt, av ivrige nebb. Ja, mange av fuglene er ivrige sankere, og jeg tenker på Herrens ord; "Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de?"

Ordene er så sanne, så enkle og så vakre. Hvilken omsorg, Gud har for oss.
Mine innkjøpte meiseboller, har nå vart en måned. De vil sikkert vare en måned til!? Hvor lite det kostet meg, å kjøpe. Det å henge de opp?
Hvor lite koster det da Gud, å sørge for oss. For vi er små, i forhold til Gud. Slik at jeg føler meg som en liten spurv( og jeg er ikke liten, rent fysisk), som søker. Jeg har fått drikke, så jeg ikke tørster mer;"Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv." Jeg har spist, og sulter ikke mer; "Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste". Ennå Herren også sier, før sine ord om "fuglene under himmelen";Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?

En messe er over, det er dessverre 2 uker siden sist, jeg er mett. Vet jeg er elsket, for Gud,s offer er tegn på det, og det blir dekket på for meg uke etter uke, til nattverd/kommunion. I Eukaristien, får man det rette perspektiv i og på sitt liv. Vi behøver ikke bekymre oss, det er så lett å være som spurven, sanke og streve. Gud vil bare vi skal ha tiltro til ham. Tørre å leve av og med Gud,s ord. Dett er ikke tomme, menneskeskapte filosofier, eller ord. Dette er l i v e t. Vet jeg kan bli ennå bedre, til å ha en total tillit til Gud, vår Fader. En Fader som elsker oss.

Tilbake til min balkong. Spurvene, vil være et selskap for meg, og en stadig påminnelse. At når jeg, et utilstrekkelig menneske, kan være en kilde, for mat for spurven. Hvor mye mer har ikke nettopp Gud omsorg for deg, og meg?


Share
|

Inntrykk

I hverdagen, og i dagens mediaverden. Er det lite av bilder som gjør inntrykk. Vi har sett det meste, hørt det meste, og det moderne menneske. Må virke kynisk, når en sammenligner med tidligere generasjoner?!

For meg er det et bilde/motiv, tatt fra forskjellige steder, verden over. Er f.eks. når nye prester skal tas i ed. Symbolikken er så fin, så sterk.

Dette gjør inntrykk på meg, at det er mennesker som er villig til å underkaste seg Gud, i livslangt kall. Noe å tenke på, når vi nettopp befinner oss i "Prestens år".
En takk til alle prester, som tjener oss, dere utgjør en forskjell i verden.

Share
|