Viser innlegg med etiketten martyr. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten martyr. Vis alle innlegg

tirsdag 29. desember 2009

Thomas à Becket-Kirkens forsvarer


Når en kommer til den Engelske del, av den katolske kirke. Er opptegnelser og dokumentasjon meget gode. En mann, en Erkebiskop (av Canterbury) som er viden kjent. I sin samtid og ettertid. Er martyren Thomas à Becket. En kan ikke beskylde den Hellige Becket, for å være konfliktsky. Som Biskop, voldte han Henrik II, ganske mye hodebry. Utsagnet om;«Who will rid me of this turbulent priest» har stått i ettertid som et eksempel en mildt sagt fortvilet konge. Om en Biskop som ikke gikk til kompromi, om de tidligere hadde kommet til et kunstig og anstrengt forlik. Fire av kongens riddere, som må ha hørt disse ord, direkte eller inderekt. Red resuolutt til London. De møtte Biskop Tomas Becket, og da det ringt inn til vesper 29 Desember 1170, i Canterbury katedralen. Møtte biskopen deres sverd, og han ble drept, i sin egen katedral, uttalende med en martyrs ord;«Gjerne dør jeg for Jesu navns skyld og i forsvar for Kirken». Dette er hans festdag.

Share
|





fredag 10. juli 2009

†††Gregorian- Joan of arc†††

Her er samme melodi, men en mer oppdatert(?!) utgave, men mer i Gregoriansk tradisjon. Av og med "Gregorian"

Joan of Arc-Maid of Orleans/OMD

Har mulig nevnt det før. Fra tidlig ungdom, husker jeg to begivenheter. Til overgangen til -80 tallet. Ronald Reagan ble president i USA, og Johannes Paul II ble den nye paven. Reagan hadde sine år, og påvirket verden, sammen med bla. Margareth Thatcher/Iron Lady ("I have only one thing to say: you turn if you want to; this Lady's not for turning") . De gjorde inntrykk.... Årene går, og fortsatt var JPII der. Credo, mer voksen, og så en pave som sto på sitt, ufravikelig fra sine synspunkter og forsvarer av troen. De siste årene, latterliggjort her hjemme bla. Trond Viggo Torgersen, som en fremoverbøyd, svakelig (fraværende?) mann. Credo, reagerte selv da. Kontakt med kirken, var de årlige TV-overføringene av midnattsmessen fra Peters kirken, i julen. Da dødsbudskapet om Johannes Paul II kom, gjorde det inntrykk, men Credo var ennå ikke troende. Den Katolske kirke var fortsatt fremmed, og mystisk. Begravelsen ble overvært på TV. Skjedde det noe da, med Credo?!

Tenker på ordene fra skriften; Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.
Levende, utrettet JPII uendelig mye. Han må ha rørt mennesker med sine ord, sin kjærlighet og sine gjerninger. (Verden vil fortsatt håne, spotte og fordømme.) Nå når JPII er død, som hvetekornet, da bærer det frukter i meg. Credo er rikere nå, etter Pavens død, enn levende.

Sorgen er min, at jeg bare kan lytte, nå, til hans ord. Se hans gjerninger, undrende, og litt fattigere. Over at jeg ikke fikk verdsatt han, mens han levde. Hvetekornet er dødt, og er flere enn meg, Credo. Som ydmykt, er takknemlig, for at vi fikk kjenne Johannes Paul II.
Startet med -80 tallet, og ett av de musikalske inntrykk, jeg har fra den epoken er OMD (Orchestral Manoeuvres in the Dark), de har vel de fleste knappeste hørt om, eller husker, men jeg husker. Som gamle speider, husker jeg St. Georg, og med denne sangen/stykket, lærte jeg historien om den ekte "Iron Lady". St. Joan of Arc, Maid of Orleans- Hun "this Lady's not for turning", men (bokstavelig) kjempet. Tro til det siste, og til de siste flammer, hadde dødd ut, på martyrbålet.



If Joan of Arc
Had a heart
Would she give it as a gift

To such as me
Who longs to see
How an angel ought to be

Had dreams to give
Her heart away
Like an orphan along the way

She cared so much
She offered up
Her body to the grave